Min versjon av trollet. Kanskje ikke skremmende nok ?Troll. Bildet er lånt fra internett.
Storfilmen Troll hadde sin siste innspillingsdag på tirsdag og jeg fikk være med som statist. Jeg dro av gårde til Askim for å møte 10.45. Det tok lang tid før de trengte statistene på settet, men på meg ble det fem scener. Tror dessverre ikke at det synes at det er meg i noen av disse. Det beste med alt sammen var at jeg traff ei dame som også var statist, som jeg følte jeg var på bølgelengde med. Vi fikk pizza og sjampanje da innspillingen var over. Da jeg kom hjem rett før midnatt etter en sykt laaaaang dag på vonde sko, hadde hun lagt meg til på facebook. (Det kan hende det ble siste gang jeg var statist ettersom det kom nye regler fra regjeringen, som trer i kraft over nyttår. Det blir vanskelig å tjene bare litt om man er avhengige av hjelp fra nav.)
Regjeringen fant også ut at det var en god ide å fjerne fritidskortet for barn, men de skulle øke bostøtten. Ettersom vi ikke har krav på bostøtte, men har barn som driver med idrett rammer dette oss ganske hardt. Siden regjeringens forslag for uføre gikk gjennom, har jeg ingen mulighet til å tjene littegrann. Vi har virkelig begynt sparetiltak og sitter i mørket med pledd over oss for å spare strøm.
Novemberflåset
Lørdag dro hele familien til Strømstad fordi den eldste gutten hadde meldt seg på Novemberflåset. Det ble ikke pall plass denne gang. Søndag var jeg og katten på besøk til moren min. Den yngste spilte futsal turneringen og mannen min vant klubbtur i havfiske. Farsdagen ble feiret på kvelden med reprise av Maskorama og donuts med fyll. Håper dere der ute satt pris på de flinke fedrene som er der for sine barn.
For en stund siden var jeg i Son for å spille inn to små scener med Lene Kongsvik. Onsdag var det premierevisning på serien og jeg tok toget til Oslo for å være med. Det ble servert sjampanje når vi kom og litt annet utover kvelden. Det var stas for en amatør som meg å bli invitert, å møte folk som har medvirket i denne. Første sesong startet på TVN i går. Vil anbefale alle å se denne, da det kommer mye å LE av. Selv er jeg ikke med før sent i sesong to.
Rakfiskfestival
Fredag tok vi med i venninne av meg og sønnen hennes på hytta. Det var nemlig Rakfiskfestival i Fagernes. Det var boder med håndarbeid, pelsluer, treverk, salg av belgiske vafler og små kaker. Barna var fornøyde fordi det var smaksprøver på spekepølser, oster, røkt ørret og rakfisk. Venninnen min ordnet ett nydelig rakfisk fat på kvelden.
Snø i november
Lørdag kveld begynte det å snø. Vi måtte faktisk finne frem skuffene før vi dro. Hos naboen kom det opp to store snømenn. Nå gleder jeg meg til skisesongen.
Jeg starter med dagen i går. Godteskålen stod klar i gangen og lyset var tent ute. Så fant mannen min en fryser på nett, men vi måtte hente den i Moss. Vi kunne komme etter klokken fem. Vi ventet hele dagen på å komme av gårde å få hentet den. Den eldste gutten skulle være hjemme og dele ut godteri til barn som ringte på. Det er har vært tomt i huset uten pus. Vi hadde jo tenkt å få oss en voksen pus denne gang, men det er få som har vent kattene til å kjøre bil. Det var grunnen til at vi valgte en kattunge. Den kan vi trene selv ved å la den bli med på bilturer fra den er liten. Jeg fant en søt kattunge på Finn.no og spurte mannen min om vi kunne se på den på hjemveien. Vi hastet av gårde til Moss og var der akkurat klokken fem. Tror du ikke eieren hadde kastet fryseren rett før vi kom. Sånt kan skje, men det er ikke moro. Mange useriøse selgere på nett. Litt lang bomtur! En ting til skulle vi når vi først var ute å kjørte. Vi stakk innom og så på pusen og vips så hadde den flyttet til oss. Den hoppet og spratt og ble fort oppkalt etter Karsten Warholm. Helt herlig å ha pus i huset igjen.
A HOME WITHOUT A CAT
IS JUST A HOUSE.
Hva har man på seg til julebord? Jeg er glad når invitasjonen kommer tidlig, så jeg får tid til å tenke. For fire år siden kjøpte jeg meg en elegant kjole til julebord. Den hadde sølv, glitter og utringning. Lang var den også. Jeg følte meg virkelig staset opp i den. Mannen min er også opptatt av hva han har på, så jeg følte vi stod i stil. Det er hans jobb som holder julebordet og jeg har brukt samme kjole to år på rad. I fjor var det ikke julebord, men i år kom det en invitasjon. Han har kjøpt seg ny dress i år og jeg fant ut at jeg ikke vil komme med kjolen igjen dette året. Så det bar på leting etter en kjole i prisklassen…… ikke dyr! Ikke dyr ved siden av ny dress? Jeg tenkte lang og elegant kjole, men etter å ha trålet Østfold (ikke Viken) rundt, fant jeg kjolen. Den som ropte på meg og sa at den ville på julebord. Den var ikke lang i det hele tatt og slettes ingen utringning. Den var rett og slett en enkel søt kjole, som passer til en litt tykk dame som meg. En grønn kjole med litt glitter. Jeg trenger ikke være like elegant som min mann i dress, det eneste jeg trenger er en kjole jeg liker. Jeg fant den. Finn en kjole jenter som dere trives i og som får dere til å smile. Da vil der stråle på julebordet.
Helgen ble like travel som for de fleste foreldre. Har man ingen planer så er det alltid noe som må gjøres likevel. Listen over ting/klær barna trengte var blitt lang. Heldigvis er min mor på 80 år slik at hun følger med. Hun viste meg en ny billig butikk jeg ikke hadde hørt om. Ikke nok med det, hun hadde meldt meg inn også. Takk, mamma. På Dikeveien i Fredrikstad (ved Østfoldhallen) ligger Lager 157. Vips hadde gutta fått både bukser, gensere og skidresser til en billig penge. I hvert fall i forhold til priser andre steder.
Yngste gutten overnattet med fotballaget på Ormtjernhytta, fra fredag til lørdag. Tusen takk til de som ordnet med overnatting, aktiviteter og taco til gutta. Det var visst en virkelig vellykket overnatting. Det var en veldig fornøyd og overtrøtt gutt som kom hjem. Merkelignok hadde vår gutt klart å rote bort trekket til soveposen, men vi får håpe det dukker opp igjen.
Uken startet rolig. Jeg er vant til å starte dagen med å sette i gang både klesvask og oppvask men med de prisene som har vært på strøm nå, har dette måtte vente til kvelden. Regner med det er flere der ute som er forsiktige med strømbruken.
Tirsdag var det konferanse time på ungdomsskolen og det var på tide å hilse på enda en ny kontaktlærer. Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men skal disse barna ha ny kontaktlærer hvert år? Ingen lærere blir kjent med verken barn eller foreldre. Er det en fordel eller en ulempe? I fjor hadde de en ufaglært assistent til å sette gym karakter. Han satte karakterer etter god gammeldags trynetillegg. Han skal heldigvis ikke sette karakterer i år. Skolen tar ingen selvkritikk for at de lot assistenten sette karakterer etter eget forgodtbefinnende og helt alene, men etter mange måneder rettet de opp en karakter som ikke var satt rettferdig. Har vi som foreldre til barn i ungdomsskolen lov å mene noe om hvem som skal gi våre barn karakterer?
Denne helgen valgte gutten på 14 år å være hjemme, da vi hadde bestemt oss for å gjøre hytta klar for vinteren. Han var redd han ikke skulle få trenet nok. Vi visste at denne helgen ville vi ikke rekke noen tur til Blåbærmyra i Fagernes, og da tenkte han at det var lettere å løpe turer her hjemme. Så valgte vi at min mor også skulle være hjemme hos oss. Heldigvis var hun også enig i det. Derfor ble det en hyttetur med bare ett barn denne gangen. Mannen min, yngste barnet vårt og jeg fikk tid til en flott tur mellom vindusvask og gjerdebygging.
Gutten som var hjemme blir ikke hjemme mer. Mormoren hans hadde gitt gutten kake, vafler, kakao og godteri. Han hadde både vondt i hodet og magen. Natt til mandag var helt ødelagt og han skulle ønske han hadde klart å si nei. Dessverre er det slik at godhjertede “mormorer” gjør seg selv en bjørnetjeneste når de gir barna det de ikke skal ha. Neste gang blir han med oss på hytta.
Etter at vi mistet pusen vår har det vært en tom uke. Jeg har følt meg kvalm hele tiden og sovet dårlig. På torsdag møtte jeg to venninner til SYMØTE som har stått på vent siden covid 19 dukket opp. Endelig kunne vi møtes igjen. De lot meg få lov å prate ut om de siste timene med katten min. Det føltes godt. Sorgen over ham er verre enn jeg hadde trodd. Selv om jeg vet han ikke kommer, venter jeg at han skal male i fotenden av sengen. Jeg vil sette frem mat til ham på bestemte klokkeslett og venter å se ham følge etter meg ut på badet. Derfor var det godt det skjedde noe denne helgen.
Mannen min er en aktiv havfisker og denne helgen var det NM i Holmestrand. Veldig tidlig lørdag morgen dro vi av gårde og før klokken åtte var vi i Holmestrand. Jeg slapp mannen min av med fiskestenger, agn og en stor kasse med takkel han har laget selv. Vi ble der til han gikk ombord i en av de ti båtene som skulle ut. Deretter kjørte gutta våre og jeg til Horten. Vi gikk inn på hotellet før klokken ni, for å høre når vi fikk lov å sjekke inn. Vi bestemte oss for å spise frokost der og det var jeg glad for. Nydelig mat på Thon hotell i Horten. Vi spiste i en og en halv time. Bare koste oss.
Mye å velge på. Frokost på Thon hotell Horten
Damen i resepsjonen kom bort til oss mens vi nøt maten og sa at rommet vårt var ferdig. Vi fikk sjekke inn lenge før vanlig tid. Vi koste oss med Tv på rommet og både jeg og den eldste gutten sov litt. Vi måtte jo også se Horten så det ble en liten tur i byen. Til og med en bruktbutikk fikk jeg tittet innom. På ettermiddagen gikk turen til Holmestrand for å hente mannen min og på lørdag kveld gikk vi på Pizzanini i Horten og spiste nydelig pizza. Søndag kjørte jeg mannen min til Holmestrand før jeg vekket gutta på 12 og 14 og vi gikk ned og nøt en lang hotellfrokost i Horten. Det beste med hotell er jo disse fantastiske frokostene. Etter at vi hadde sjekket ut fant guttene og jeg en svømmehall i Horten, hvor vi hadde tenkt å kose oss i flere timer.( Bilen fikk lov å stå på hotellet så lenge. Hotellet ser ikke så bra ut utenifra, men det er ett koselig hotell med bra service. Bare titt inn). Det ble brått forandring i planene, da den yngste skadet seg på benet ved den ene trappen opp fra vannet og begynte å blø. Da fikk han ikke lov å bade mer av badevakten, så da var det bar å gå i garderoben. Vi kom til Holmestrand mye tidligere enn vi hadde tenkt, så det ble lenge å vente. Det må sies at å finne ett sted å tisse i Holmestrand på en søndag er vanskelig. Det ble dessverre ingen premie på mannen min i Havfiske denne gangen. (Det må sies at han var Norges mester i 2017.)
Etter en flott helg savnet jeg veldig å komme hjem til pusen min. Jeg stod en stund i hagen i går kveld og så på den lille graven, der vi la pusen for en uke siden. Sorgen over ham kommer til å ta litt tid.
Sammen med ett vennepar og hennes datter dro vi på hytta for å nyte noen dager med tur, skog og natur. Det startet med god mat og en rolig dag på hytta. Dagen etter ble en fin tur Øyangen rundt. Vi fant ut at neste tur måtte vi ha med poser slik at vi kunne ta med litt mose, lyng og tyttebær. Det ble selvfølgelig ikke en tur til. Fredag dro vi til Fagernes fordi barna så gjerne ville trene på Blåbærmyra. Barna løp både med og uten hekk. Vi så litt i butikker før vi dro tilbake og der på ett butikkvindu fant venninnen min informasjon om ett motbakkeløp. Vips så var barna påmeldt motbakkeløpet RAKT UPP i Fagernes lørdagen i høstferien.
Lørdagen kom og de tre barna stod klare på startstreken. Eskil løp kjempe fort opp, men dessverre ikke raskt nok til pallplass i sin klasse. Ingrid og Grunde fikk hver sin T-skjorte som premie og den var kjempe fin. Alle deltagere fikk ett lodd hver og Grunde stakk av med ett gavekort på 500 kroner. Det var virkelig flotte premier, så jeg vil anbefale dette løpet til alle som er litt trenet.
Klar til RAKT UPP
På vei hjem i går ble plutselig katten vår dårlig. Han tisset uten at han hadde kontroll på det, han ble varm og kosete. Den dagen krøp han opp i fanget mitt og ga meg en lang klem før han slikket meg tre ganger på kinnet. Da visste jeg at han sa “Mamma, jeg elsker deg. Nå drar jeg videre.” I går kveld sovnet han inn på fanget mitt.
Det gikk veldig fort for dyret vårt å gå fra svaksynt til blind. At han myste og så dårlig visste vi ,men plutselig våknet ham opp en morgen forrige uke med en grå hinne på øynene. Store pupiller så frem og tilbake konstant, mens han klaget forsiktig med den lille stemmen sin. Han forstod ikke hva som hadde hendt. Han tok forsiktige steg og kjente med labben foran seg, før hvert skritt han tok. Han gikk fra en vanlig eldre kosekatt til blind, hjelpeløs og gammel på under en uke. 18 år og i fin form frem til nå, så man skal kanskje ikke klage. Dyrlegen sa at han fortsatt kunne ha noen fine måneder igjen, om han da ikke satt seg ned å ble deprimert. Ingenting tyder på det. Jeg vet det er mange som vil at jeg skal ta livet av ham. Noen mener det er det beste for katten. Er det det? Han har ikke vondt og han holder på vanene sine selv om alt tar litt lengre tid. Han ligger fortsatt på fanget å maler om kvelden. Kan ikke en katt ha en god alderdom selv om den er blind?
For snart fire år siden, døde en av mine beste venninner. Den yngste sønnen hennes nærmer seg nå 25 år og bor fortsatt i leiligheten der venninnen min bodde med samboer og den yngste sønnen. Han bor der alene nå. På torsdag parkerte jeg utenfor blokken han bor, (jeg tok med iskaffe og boller) og ringte på døren. Vi ble sittende og prate så tiden fløy av gårde altfor fort. Det ble mye prat om hva vi hadde funnet på sammen (venninnen min, jeg, datteren min, han og broren hans) da han var liten. Da vi så på klokken var det bare femten minutter til han skulle starte på jobb…. i Fredrikstad. Vi løp ned til bilen og der….gul og fin blinket det en stor fin bot på vindusruta. Plutselig var det bare parkering for beboere med parkeringstillatelse. 600 kr…så den sved skikkelig. Jeg fikk kjørt den unge mannen på jobb, men tanken på boten slapp ikke. Hvor skal man parkere om man skal besøke noen i Sarpsborg? Må man komme med buss? Det går jo ikke, for jeg skulle selvfølgelig også opp til Tune for å stelle graven til venninnen min. Kan jeg besøke sønnen til venninnen min igjen, når det koster 600 kr å parkere? Gutten har jo ikke bil, så det er ikke så lett å bare be ham på besøk heller.
Vi har gått inn i høstferie uken. Håper dere skal nyte den, dere som kan.
Tirsdagen kom med pøsende regn og en klokke som ikke sa fra før skoleklokken hadde ringt. Da gikk alt i veldig full fart. Ti minutter etter at vi hadde stått opp var vi ut døra alle tre. (Far i huset hadde gått for mange timer siden.) Tirsdag var det godt vi var to foreldre for den ene gutten skulle spille borte kamp i Fredrikstad samtidig som den andre skulle løpe terrengløp i Sarpsborg.
Onsdag var en travel dag. Etter å ha lastet ned koronapass hadde jeg tenkt å ta en tur til Sverige for å hilse på ei venninne jeg ikke har sett på to år. Endelig skulle hun få gaven som har ligget å ventet. Hun hadde nemlig planlagt ett stort selskap for å feire rundt år. Så kom dette viruset plutselig og stengte grensene. Hun utsatte festen som etter hvert ble lagt på hylla. Hun skilte seg, solgte hus og kjøpte seg leilighet. Alt dette mens vi satt på hver vår side av grensen og spritet hendene. Dessverre måtte onsdags turen utsettes, da hun måtte ta en liten operasjon. Jeg satser på å kunne besøke henne neste uke i stedet. Jeg traff en annen venninne den dagen til skogstur før barna skulle kjøres til vaksinering.
Lørdag kom plutselig klubbstevne for den eldste gutten. Han hadde håpet de skulle ha hekkeløp (noe de aldri har), men han meldte seg på det han kunne. Høyde, 60m, 200m, 800m og spyd. Gutter 14 år i klubben er dessverre bare en person, så han får ikke konkurrert slik han burde. Det er altfor få gutter og i følge den ene G14 de har, for lite hekkeløp. Men lørdag så han på som en god trening, med tilskuere. Bare det at mannen min, jeg og den yngste gutten hadde tid til å dra ned å se på ham alle sammen var en fin ting og var det nærmeste vi kom feiringen/ gjenåpningen. Solen skinte og det ble en flott dag. På hjemveien stakk vi innom ett lite loppemarked og fikk tak i slalomstøvler til 50 kr. Dagen kunne ikke vært bedre.
Mens fårikålgryta putrer setter jeg med ned litt for å tenke igjennom uken som gikk. Vi kom oss gjennom en fotballkamp, treninger hver dag hele uka på gutta, vurdere på om vi skal ta til oss en ny pus og så var det dette valget. Vi fikk både stemt og vært frustrerte. Det er jo slik at ved ett valg må man tenke på hvem som skal regjere med hvem. Uansett hva man stemte, var det store valget likevel Solberg eller Støre. Onsdag fikk jeg også tid til å besøke ei venninne. Vi lå på sofaen hennes og pratet hele dagen om ting vi burde gjort.
Som jeg har nevnt før har vi en liten hytte i Valdres. Vi elsker å være der og vi drar så ofte vi har mulighet. Spørsmålet er jo hele tiden om vi har råd til å beholde dette lille paradiset vårt. Mange har det sikkert verre. Bompenger, strøm og bensinpriser øker stadig.
Vi dro i hvert fall av gårde denne helgen. Så lenge vi har denne hytta, kan også den eldste av gutta våre leve ut sin drøm. Hans drøm er nemlig å løpe over hekk. Å slå sin egen rekord fra gang til gang. Fagernes har nemlig en bane man kan bruke, man kan øve i helgene og man kan låne hekker. Ett fantastisk tilbud. I Halden er banen låst, det er gjerder rundt og man kan absolutt ikke trene seg god på det man ønsker selv. Treningen satser heller ikke på hekkeløpere, så det er vanskelig å få trent. Det er kanskje slik at her på denne kanten av landet er man mer utsatt for hærverk? De har sikkert en god grunn til å låse av banen. Det hjelper lite, da gutten vår ikke får trent på bane i helgene om ikke vi drar på hytta. Ikke bare i helgene. Han får ikke trent på hekk annet enn noen få ganger i året, når trenerne hans har lyst. Denne helgen dro vi til Fagernes på lørdag. Guttungen hadde ikke noe spesielt å trene til, da Lerøy lekene var forrige helg. Han vet ikke hva han trener til, men trene gjør han. Når det kommer noe han kan delta på, skal han være mye bedre sier han. Både gutten og vi som foreldre er frustrerte over hvor lite han får trent, for det krever hekker og en bane der han kan løpe med piggsko.
I sommer fant den eldste gutten på at han hadde lyst til å melde seg på byløpet i Halden. Fem kilometer hørtes overkommelig ut og han begynte å trene på dette. Rask ble han også. Som forelder til en gutt som skulle løpe byløpet, må man jo gjøre sin del av dugnaden.
Så var det bare det at han er god i mye annet også og da spesielt i friidrett. Han ble tatt ut på kretslaget som igjen skulle reise til Rjukan for å være med på Lerøylekene. Kjempe gøy! Hvilken helg? Selvfølgelig denne. Så mens han var på helgetur med fire jenter fra Halden for å representere kretsen i Rjukan, satt jeg altså å koronna registrerte tilskuere ved idrettsarenaen i Halden.
Gutten hadde hatt en fantastisk helg og kom hjem med bronse i 200 m hekk. Akershus vant lekene, men Østfold ble en god nummer to. Stolte er vi i alle fall.
