Lørdag kom med planer for begge gutta. Den yngste skulle på fotball cup i Skjeberg, men jeg ble med den eldste gutten som skulle løpe stafett. 

Løpet hadde start på Torget så jeg slapp guttungen av, mens jeg dro på leting etter parkering. Jeg havnet utenfor Rema og det vil si at jeg fikk ett godt stykke å gå. Flere som må parkere en lørdags formiddag , da det er fullt på nesten alle parkeringer?

Kneet mitt blir stadig verre så jeg begynte å halte med en gang jeg kom ut av bilen. Jeg burde tatt på støtte til kneet, men det hadde jeg glemt. Staver hadde jeg i bilen, men hadde ikke lyst til å ta de frem. Så gammel er jeg tross alt ikke , hvisket det oppe i hodet mitt. På den andre side visste jeg bedre. Jeg hørte på tanken som slettes ikke syns jeg var gammel og bega meg ut på vond asfalt med ett ganske ubrukelig kne. Jeg dro benet med meg gjennom Tista senteret og over gangbroa til Torget. Der fikk vi se målgangen til de som hadde blitt med på Monolitt løpet, som gikk før stafetten. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Halv to ble gutta kjørt til sine respektive etapper, og da var det på tide for denne haltepinken å komme seg tilbake til bilen, for å flytte den noen meter. For det er ikke mange steder i Halden det er lov å stå mer enn to timer. Jeg pustet og peste som en liten hvalross, da jeg ankom bilen. Den fikk en ny plass på omtrent samme sted. Der ble jeg sittende i tyve minutter før jeg var klar til å halte meg tilbake for å se målgangen.

Jeg rakk det heldigvis i god tid. Trenerne til løpe gruppa for Halden idrettslag spurte om jeg ble med ett stykke opp i veien for å heie på våre, men jeg bare pekte på kneet og sa jeg fikk heie de inn det aller siste stykket til mål. En stund var det spennende. Skulle de klare å passere Spenst som også hadde ett veldig godt lag? Det var ikke nødvendig å bekymre seg. Våre ni gutter/menn og ei jente vant helt overlegent. De kom i mål hele 41 sekunder før Spenst. Og da Eskil kom tilbake til torget, var han ikke klar over at de hadde vunnet. Han fikk en gledelig overraskelse da han fikk medalje og fikk se pokalen. Det var kjempe artig å se på, og helt verdt turen selv om jeg måtte halte meg tilbake til bilen (denne gangen følte jeg at jeg nesten krøp) ennå en gang. Jeg satt med benet høyt resten av kvelden.

Etterpå var de fleste fra løpe gruppa ute og feiret seieren med Kebab. Eskil nøt virkelig denne dagen med seier og noe av det beste han vet. Nemlig Kebab. 

Håper alle har hatt en fin påske. Vi har hatt noen nydelige dager i Bagn. Katten har løpt rundt og fanget mus i gresset og vi på to bein har funnet på andre ting. Det beste har likevel vært å sole seg på terrassen på ettermiddagen. Vi har grillet og spist mer enn kroppen har godt av. Selv om vi trimmet litt, spiste vi mer.

Vi måtte høyt opp på fjellet for å finne siste rest av skiføre, og selv der dukket det opp sørpeføre og bare flekker. Vi tok en rast med kakao og sjokolade. Da kom det ett par og spurte mannen min om hvordan løypene var innover. Han smilte og anbefalte turen videre. Kjempe fine løyper innover, svarer han. De takker og går videre med godt mot. Det må sies at turen vår ikke hadde gått videre, da vi var mer opptatt av å få en rast med sjokolade enn å gå på ski. Jeg så litt på mannen min før jeg sa – Vi har jo ikke vært innover.  – Men jeg har lest på nettet at det er fint innover der, sa mannen min til meg. Vi sa jo ikke at vi hadde vært der.           Vi snudde og håpte vi var langt unna før de kom tilbake.

Langfredag ble det tur til Beitostølen og mange timer på slalom. Jeg gikk på trynet i en annen heis denne gangen. Jeg synd det ble for bratt ut av heisen og ploget rett over skia til mannen min. Dermed så lå jeg der….igjen. Jeg holdt meg borte fra den heisen resten av dagen. Kneet mitt var vondt, men jeg ga meg ikke før det sviktet og jeg begynte å falle. Da jeg trynet rett foran ei dame som sikkert var tyve år eldre enn meg, følte jeg meg ikke så ung lenger. Hun kom seg sakte og fint ned hele bakken, men det gjør sjeldent jeg. Jeg måtte til og med ta av meg skia før jeg klarte å rulle meg rundt for å reise meg igjen. kombinasjonen overvektig og vondt i kroppen, gjør at ting blir litt mer tungt for meg og ser litt mer klønete ut.

Lørdag tok vi turen til Fagernes og da fikk gutta trent litt på Blåbærmyra.  Her trenes det hekk og spurt. 

Solen og varmen har vært på topp og av en eller annen helt merkelig grunn var det ingen kø hjemover. Merkelig.

Tirsdag skjedde det noe som aldri skjer hjemme hos oss. Dansekvelden ble sløyfet! Til og med mormor til gutta kom seg opp på krykker, for vi skulle se yngste mann (Tistedal) slå Lisleby på deres hjemmebane. Grunde som slettes ikke er vant til at andre enn pappa har tid til å se en kamp en gang i blant, følte virkelig presset da vi dukket mannsterke opp. Det gikk fint og gutta sparket virkelig bra og vant 3-6 over Lisleby. Det ble feiret på MCDonald.

Tirsdag og onsdag hospiterte Eskil på bygg og anlegg. Egentlig burde ungdommen hospitert på ulike skoler over lengre tid. Hvordan skal de finne ut av sin egen utdannelse i så ung alder med så liten erfaring? Kanskje var min sønn bare heldig, for disse to dagene har gitt ham utrolig mye. Han har alltid vært nevenyttig og flink med verktøy, så nå er han innstilt på å søke bygg og anlegg. Så får vi se om han fortsatt tenker det når han skal søke skoler neste år.

Fredag ble det tid til kino, etter å ha slukt middagen stående for å rekke det. Vanligvis kommer det jo ingen filmer vi ønsker å se, så det var vel typisk at nå kom det to. Det ble stemt over :Lange flate ballær og Fabeldyr. To mot to stemmer. Den eldste gutten hadde vært på kino i år, så den yngste guttens stemme veide tyngst. Klokken fem satt vi på den nye kinoen i Halden, med nedleggbare seter og så på Fabeldyr.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Søndag var det jentetur med Fjordline fra Strømstad til Sandefjord tur retur. Fire damer som dro for å spise god mat og kose oss med vin. Viktigst av alt: At vi slapp å lage maten selv. For det er ganske luksus å få servert nydelig mat, uten å ha satt sitt ben på kjøkkenet. Anne Grethe fylte år så vi skålte for hennes førtielve års dag.

I morgen skal mannen min sin bil på Eu kontroll. Han har skrudd hver kveld denne uka, så nå er det bare å krysse fingrene. Heldigvis har han fått litt hjelp av en veldig flink nevø. Røntgenbildene av kneet ville ta 14 dager før de ankom min fastlege. Ingen grunn til å bestille tid hos fysioterapeuten ennå. Ingen hast i helsevesenet.

Tirsdag hadde barneskolen besøk av nederlandske lærerstudenter i Kunst og Håndverk timene. Min yngste holdt på i tekstilen med maling av grytekluter da syv av disse samlet seg i ring rundt ham. Livredd for at de skulle spørre ham om noe på engelsk, fortsatte han å jobbe intenst. Da de flyttet seg videre pustet han lettet ut. Han var sikker på at de hadde stått og sett på ham i minst ett helt og veldig langt minutt. 

Ungdomsskolen skal hospitere på ulike vgs. Høres jo bra ut, men ser ikke helt poenget når ungdommen ikke får hospitere der de selv ønsker. Den eldste gutten min ønsker veldig å hospitere på idrettslinja, men skal hospitere på bygg og anlegg. Som han selv sa: Jeg tviler på at jeg blir bygg og anlegger! Likevel, kanskje det er her han hører hjemme. Han ser i hvert fall tøff ut i arbeidsklær og vernesko lånt fra pappa`ns jobb.

Tidsklemma er jo noe de fleste foreldre sliter med. Små barn må kjøres og hentes, men det må jammen meg store barn også. Jeg forstår ikke hvordan folk klarer å følge opp mange barn. Vi har bare to som bor hjemme og vi må ofte dele oss, da gutta skal på hvert sitt sted til samme tid. Når mannen min jobber sent føler jeg at jeg kjører en veldig dårlig betalt drosje hele kvelden med levering og henting av barn. Forrige uke gikk jeg tur med ei venninne, men turen startet kvart over åtte om kvelden. Ikke mulighet til å få det til før. Så når jeg kom hjem fra turen, var jeg nesten sovnet før jeg gikk ut av dusjen. Nå sitter jeg å vurderer hvem som kan hente en av gutta på torsdag, slik at jeg kan besøke ei venninne etter å ha levert ham. Men denne kjøringen til og fra idretter gir mye til barna og da gir det mye til oss også. Denne helgen ga uttelling i Fredrikstad.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Denne helgen kom med fint vær. Søndag dro vi alle fire for å se den eldste gutten delta i Fredrikstad løpet. Han skulle løpe 3 km sammen med to gode kamerater på 13 og 16 år fra HIL (Halden idrettslag). Eskil kom inn som nummer 4 i mål, men vant sin klasse. Det artige var jo at disse tre gutta vant gutter 13, gutter 15 og gutter 16. HIL gjorde det bra på 5 km også. En veldig bra start på sesongen.

Nå skal jeg av gårde for å ta røntgen av kneet. Noe fysioterapeuten på legesenteret jeg går på, ba legen min gjøre i uke 7. Altså 7 uker siden. Legen hadde notert at hun skulle gjøre det når hun fikk tid. Forrige uke fikk jeg vikaren hennes til å gjøre det og det tok under ett minutt. Nå skal jeg endelig av gårde. Lurer du på hvordan det går, er jeg er tilbake neste mandag