Uken startet rolig. Jeg er vant til å starte dagen med å sette i gang både klesvask og oppvask men med de prisene som har vært på strøm nå, har dette måtte vente til kvelden. Regner med det er flere der ute som er forsiktige med strømbruken.
Tirsdag var det konferanse time på ungdomsskolen og det var på tide å hilse på enda en ny kontaktlærer. Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men skal disse barna ha ny kontaktlærer hvert år? Ingen lærere blir kjent med verken barn eller foreldre. Er det en fordel eller en ulempe? I fjor hadde de en ufaglært assistent til å sette gym karakter. Han satte karakterer etter god gammeldags trynetillegg. Han skal heldigvis ikke sette karakterer i år. Skolen tar ingen selvkritikk for at de lot assistenten sette karakterer etter eget forgodtbefinnende og helt alene, men etter mange måneder rettet de opp en karakter som ikke var satt rettferdig. Har vi som foreldre til barn i ungdomsskolen lov å mene noe om hvem som skal gi våre barn karakterer?
Denne helgen valgte gutten på 14 år å være hjemme, da vi hadde bestemt oss for å gjøre hytta klar for vinteren. Han var redd han ikke skulle få trenet nok. Vi visste at denne helgen ville vi ikke rekke noen tur til Blåbærmyra i Fagernes, og da tenkte han at det var lettere å løpe turer her hjemme. Så valgte vi at min mor også skulle være hjemme hos oss. Heldigvis var hun også enig i det. Derfor ble det en hyttetur med bare ett barn denne gangen. Mannen min, yngste barnet vårt og jeg fikk tid til en flott tur mellom vindusvask og gjerdebygging.
Gutten som var hjemme blir ikke hjemme mer. Mormoren hans hadde gitt gutten kake, vafler, kakao og godteri. Han hadde både vondt i hodet og magen. Natt til mandag var helt ødelagt og han skulle ønske han hadde klart å si nei. Dessverre er det slik at godhjertede “mormorer” gjør seg selv en bjørnetjeneste når de gir barna det de ikke skal ha. Neste gang blir han med oss på hytta.
Etter at vi mistet pusen vår har det vært en tom uke. Jeg har følt meg kvalm hele tiden og sovet dårlig. På torsdag møtte jeg to venninner til SYMØTE som har stått på vent siden covid 19 dukket opp. Endelig kunne vi møtes igjen. De lot meg få lov å prate ut om de siste timene med katten min. Det føltes godt. Sorgen over ham er verre enn jeg hadde trodd. Selv om jeg vet han ikke kommer, venter jeg at han skal male i fotenden av sengen. Jeg vil sette frem mat til ham på bestemte klokkeslett og venter å se ham følge etter meg ut på badet. Derfor var det godt det skjedde noe denne helgen.
Mannen min er en aktiv havfisker og denne helgen var det NM i Holmestrand. Veldig tidlig lørdag morgen dro vi av gårde og før klokken åtte var vi i Holmestrand. Jeg slapp mannen min av med fiskestenger, agn og en stor kasse med takkel han har laget selv. Vi ble der til han gikk ombord i en av de ti båtene som skulle ut. Deretter kjørte gutta våre og jeg til Horten. Vi gikk inn på hotellet før klokken ni, for å høre når vi fikk lov å sjekke inn. Vi bestemte oss for å spise frokost der og det var jeg glad for. Nydelig mat på Thon hotell i Horten. Vi spiste i en og en halv time. Bare koste oss.
Mye å velge på. Frokost på Thon hotell Horten
Damen i resepsjonen kom bort til oss mens vi nøt maten og sa at rommet vårt var ferdig. Vi fikk sjekke inn lenge før vanlig tid. Vi koste oss med Tv på rommet og både jeg og den eldste gutten sov litt. Vi måtte jo også se Horten så det ble en liten tur i byen. Til og med en bruktbutikk fikk jeg tittet innom. På ettermiddagen gikk turen til Holmestrand for å hente mannen min og på lørdag kveld gikk vi på Pizzanini i Horten og spiste nydelig pizza. Søndag kjørte jeg mannen min til Holmestrand før jeg vekket gutta på 12 og 14 og vi gikk ned og nøt en lang hotellfrokost i Horten. Det beste med hotell er jo disse fantastiske frokostene. Etter at vi hadde sjekket ut fant guttene og jeg en svømmehall i Horten, hvor vi hadde tenkt å kose oss i flere timer.( Bilen fikk lov å stå på hotellet så lenge. Hotellet ser ikke så bra ut utenifra, men det er ett koselig hotell med bra service. Bare titt inn). Det ble brått forandring i planene, da den yngste skadet seg på benet ved den ene trappen opp fra vannet og begynte å blø. Da fikk han ikke lov å bade mer av badevakten, så da var det bar å gå i garderoben. Vi kom til Holmestrand mye tidligere enn vi hadde tenkt, så det ble lenge å vente. Det må sies at å finne ett sted å tisse i Holmestrand på en søndag er vanskelig. Det ble dessverre ingen premie på mannen min i Havfiske denne gangen. (Det må sies at han var Norges mester i 2017.)
Etter en flott helg savnet jeg veldig å komme hjem til pusen min. Jeg stod en stund i hagen i går kveld og så på den lille graven, der vi la pusen for en uke siden. Sorgen over ham kommer til å ta litt tid.
Sammen med ett vennepar og hennes datter dro vi på hytta for å nyte noen dager med tur, skog og natur. Det startet med god mat og en rolig dag på hytta. Dagen etter ble en fin tur Øyangen rundt. Vi fant ut at neste tur måtte vi ha med poser slik at vi kunne ta med litt mose, lyng og tyttebær. Det ble selvfølgelig ikke en tur til. Fredag dro vi til Fagernes fordi barna så gjerne ville trene på Blåbærmyra. Barna løp både med og uten hekk. Vi så litt i butikker før vi dro tilbake og der på ett butikkvindu fant venninnen min informasjon om ett motbakkeløp. Vips så var barna påmeldt motbakkeløpet RAKT UPP i Fagernes lørdagen i høstferien.
Lørdagen kom og de tre barna stod klare på startstreken. Eskil løp kjempe fort opp, men dessverre ikke raskt nok til pallplass i sin klasse. Ingrid og Grunde fikk hver sin T-skjorte som premie og den var kjempe fin. Alle deltagere fikk ett lodd hver og Grunde stakk av med ett gavekort på 500 kroner. Det var virkelig flotte premier, så jeg vil anbefale dette løpet til alle som er litt trenet.
Klar til RAKT UPP
På vei hjem i går ble plutselig katten vår dårlig. Han tisset uten at han hadde kontroll på det, han ble varm og kosete. Den dagen krøp han opp i fanget mitt og ga meg en lang klem før han slikket meg tre ganger på kinnet. Da visste jeg at han sa “Mamma, jeg elsker deg. Nå drar jeg videre.” I går kveld sovnet han inn på fanget mitt.
Det gikk veldig fort for dyret vårt å gå fra svaksynt til blind. At han myste og så dårlig visste vi ,men plutselig våknet ham opp en morgen forrige uke med en grå hinne på øynene. Store pupiller så frem og tilbake konstant, mens han klaget forsiktig med den lille stemmen sin. Han forstod ikke hva som hadde hendt. Han tok forsiktige steg og kjente med labben foran seg, før hvert skritt han tok. Han gikk fra en vanlig eldre kosekatt til blind, hjelpeløs og gammel på under en uke. 18 år og i fin form frem til nå, så man skal kanskje ikke klage. Dyrlegen sa at han fortsatt kunne ha noen fine måneder igjen, om han da ikke satt seg ned å ble deprimert. Ingenting tyder på det. Jeg vet det er mange som vil at jeg skal ta livet av ham. Noen mener det er det beste for katten. Er det det? Han har ikke vondt og han holder på vanene sine selv om alt tar litt lengre tid. Han ligger fortsatt på fanget å maler om kvelden. Kan ikke en katt ha en god alderdom selv om den er blind?
For snart fire år siden, døde en av mine beste venninner. Den yngste sønnen hennes nærmer seg nå 25 år og bor fortsatt i leiligheten der venninnen min bodde med samboer og den yngste sønnen. Han bor der alene nå. På torsdag parkerte jeg utenfor blokken han bor, (jeg tok med iskaffe og boller) og ringte på døren. Vi ble sittende og prate så tiden fløy av gårde altfor fort. Det ble mye prat om hva vi hadde funnet på sammen (venninnen min, jeg, datteren min, han og broren hans) da han var liten. Da vi så på klokken var det bare femten minutter til han skulle starte på jobb…. i Fredrikstad. Vi løp ned til bilen og der….gul og fin blinket det en stor fin bot på vindusruta. Plutselig var det bare parkering for beboere med parkeringstillatelse. 600 kr…så den sved skikkelig. Jeg fikk kjørt den unge mannen på jobb, men tanken på boten slapp ikke. Hvor skal man parkere om man skal besøke noen i Sarpsborg? Må man komme med buss? Det går jo ikke, for jeg skulle selvfølgelig også opp til Tune for å stelle graven til venninnen min. Kan jeg besøke sønnen til venninnen min igjen, når det koster 600 kr å parkere? Gutten har jo ikke bil, så det er ikke så lett å bare be ham på besøk heller.
Vi har gått inn i høstferie uken. Håper dere skal nyte den, dere som kan.
