Sist vi var på hytta fant vi mange spennende ting i boden. Gamle ting som absolutt fortjener en hedersplass og ikke en skuff. Vi fant ett tungt gammelt vaffeljern, en kvern (kaffe eller mandler), en gammel likør, flotte bilder og en utskjært kopp i tre. Ett flott hjørneskap fant vi innerst i boden. Alt er kommet opp og har fått sin veggplass i hytta. Vi ønsker å gi det gamle plass. Jeg liker å føle atmosfæren av noe hyggelig, når jeg går inn i hytta vår. Jeg er ikke fan av moderne hytter med mye nytt, uten personlig verdi. Etterhvert som jeg er blitt eldre ser jeg mer og mer verdien i historier bak, av å ta vare på og ting det har tatt tid å lage. Av hjemmeheklede gardiner og duker noen har brukt tid på og knyttede tepper på veggen. Moren min ville gjerne gi oss noe til hytta, så hun har satt i gang med en heklenål for å lage en lang duk til spisebordet.  For ett par uker siden lurte hun på om jeg ville ha ett gammelt veggteppe. Ett teppe som min mormor og morfar hadde fått i bryllupsgave og fraktet med seg fra Amerika til Norge. ( De dro begge til U.S.A for å jobbe som unge. De traff hverandre der. De flyttet hjem igjen til Norge og fikk syv barn.) Dette teppe hadde stått mye inne i ett skap, da moren min vokste opp. Selv har hun hatt dette både i gangen, i trappeoppgangen og på soverommet. Dette teppe moren min hadde arvet, lurte hun nå på om jeg ville overta. Hun visste nok at jeg søkte en helt annen atmosfære på hytta, enn hjemme. Problemet er bare at hytta er liten og bildet er stort. Mannen min tok mål og fant ut at det akkurat kunne gå på soverommet om vi brukte hele veggen ved fotenden av sengen, mot stua. Jeg var bare lykkelig over at det fantes en plass til dette. For å hente det hos moren min, la jeg ned setene i bilen. Jeg kjørte fornøyd hjem med dette i regnværet på onsdag. Så var det å få det til hytta da. Nå er planen å få plass til det på tilhengeren ,når vi skal ta med hagemøbler opp til hytta. Jeg er veldig spent på om det går bra. Teppet har en fransk tekst. Jeg forstår at det betyr etter ett eller annet. Noen som kan hjelpe meg med oversettelsen?

D’après Meissonier.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tiden har gått fort og i morgen skal den yngste på leirskole. Det blir uvant og rart for oss alle. 

Vi har lite familie. Min mor har fylt 80 år og bor ca 45 min unna i bil. Broren til mannen min og kona hans bor rett i nærheten av oss, og heter bare Tante og Onkel .  Gutten har selvfølgelig sovet over hos tante og onkel. Det har også vært noen netter hos mormor av og til. Utenom det har den yngste gutten kun sovet over hos en kamerat noen få ganger , men det er noen år siden nå. Det blir virkelig rart å føle på at han nå er så stor at han skal være borte fra tirsdag til fredag. Helt uten mobil og kontakt med oss. Han selv føler seg absolutt stor nok, det er nok verre for meg. Han er jo det yngste barnet mitt tross alt. Nå vet jo både vi og gutten vår litt om leirskolen, for vi har en gutt som var der for to år siden. Vi vet det blir seiling, rappelering, fotball, padling og mye annet gøy. Egentlig gleder jeg meg på hans vegne. Kanskje gleder jeg meg aller mest til han kommer hjem og kan fortelle om opplevelsene sine. Så kan vi glede oss sammen med ham og drømme oss litt bort når han forteller om ballkasting på brusflasker og bading i kaldt vann.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Feiring ? I fjor var det verre. Da visste vi lite om denne pandemien, og vi torde ikke så mye. Min mor kom til oss for å feire nasjonal dagen, men hun måtte bare treffe oss utendørs. Vi satt i hagen og holdt god avstand til barnas mormor. Vi hadde grillmat og leker. Hadde det vært nydelig sol og varmt vær, kunne det vært en idyllisk dag. Vi fikk trøste oss med at det ikke regnet. I år var det annerledes. Vi våknet opp på hytta og jeg vekket barna med sang og flagg. Tenåringen var ikke så begeistret for å bli vekket på den måten. Dette var dagen vi måtte kjøre hjem etter en langhelg på hytta. Så i finstasen satte vi oss i bilen. Da vi kom til Valdresporten Vertshus stoppet vi. Der koste vi oss med dagens middag. Ørreten jeg og mannen min fikk var helt nydelig. Barna valgte svinestek og de skrøt av den. Det fulgte kaffe/kakao med maten og is. Det var slettes ikke noe dumt sted å feire litt. Hjemturen ellers gikk fint og helt uten kø. Neste år håper vi på barnetog og korpsmusikk. Jeg savnet å høre korps. Spesielt trommene. Jeg har alltid elsket å høre trommene i korpsene. Vel, det nærmer seg bedre tider. Vaksiner er på gang, så neste år da må det bli barnetog og korps i gatene!

Plattingen ble ferdig på tirsdag. Det finnes nok de som hadde tatt alt på en gang, men det orket ikke jeg. Ferdig ble det etter hvert. Nå er det ferdig beiset. Nå er det huset som roper veldig høyt etter ett strøk maling. Jeg velger å lukke ørene noen uker til.

Mannen min snekret fuglekasse og han gledet seg til å henge den opp i ett tre ved siden av hytta. Hagemøbler til hytta fant vi på Finn.no. Spisebord med 6 stoler. Jeg gledet meg til å få plassert dette rett ved inngangen til hytta. Rart hvordan slike små ting kan bety så mye. Vi har en knøtt liten tilhenger, med lave kanter. Det vil si at den hadde lave kanter frem til onsdag  kveld. Da fant mannen min noe gammel parkett som aldri var blitt brukt, og vips hadde tilhengeren litt høyere kanter. Så dro vi. Det var artig å se spisebordet på den tenkte plassen, med seks stoler rundt. Stol syv og åtte fikk plass rett ved inngangen sammen med campingbordet vi kjøpte i sommer. En koselig krok der vi kan sitte med kaffekoppen på morgener med sol. Vi rakk å henge opp fuglekasse, klippe ned litt busker og sy ett par gardiner, før det bar hjemover igjen. Nå er det ny uke og på tide å få gjort litt her hjemme. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne