Tiden har gått fort og i morgen skal den yngste på leirskole. Det blir uvant og rart for oss alle.
Vi har lite familie. Min mor har fylt 80 år og bor ca 45 min unna i bil. Broren til mannen min og kona hans bor rett i nærheten av oss, og heter bare Tante og Onkel . Gutten har selvfølgelig sovet over hos tante og onkel. Det har også vært noen netter hos mormor av og til. Utenom det har den yngste gutten kun sovet over hos en kamerat noen få ganger , men det er noen år siden nå. Det blir virkelig rart å føle på at han nå er så stor at han skal være borte fra tirsdag til fredag. Helt uten mobil og kontakt med oss. Han selv føler seg absolutt stor nok, det er nok verre for meg. Han er jo det yngste barnet mitt tross alt. Nå vet jo både vi og gutten vår litt om leirskolen, for vi har en gutt som var der for to år siden. Vi vet det blir seiling, rappelering, fotball, padling og mye annet gøy. Egentlig gleder jeg meg på hans vegne. Kanskje gleder jeg meg aller mest til han kommer hjem og kan fortelle om opplevelsene sine. Så kan vi glede oss sammen med ham og drømme oss litt bort når han forteller om ballkasting på brusflasker og bading i kaldt vann.
