Tirsdagen kom med pøsende regn og en klokke som ikke sa fra før skoleklokken hadde ringt. Da gikk alt i veldig full fart. Ti minutter etter at vi hadde stått opp var vi ut døra alle tre. (Far i huset hadde gått for mange timer siden.) Tirsdag var det godt vi var to foreldre for den ene gutten skulle spille borte kamp i Fredrikstad samtidig som den andre skulle løpe terrengløp i Sarpsborg.
Onsdag var en travel dag. Etter å ha lastet ned koronapass hadde jeg tenkt å ta en tur til Sverige for å hilse på ei venninne jeg ikke har sett på to år. Endelig skulle hun få gaven som har ligget å ventet. Hun hadde nemlig planlagt ett stort selskap for å feire rundt år. Så kom dette viruset plutselig og stengte grensene. Hun utsatte festen som etter hvert ble lagt på hylla. Hun skilte seg, solgte hus og kjøpte seg leilighet. Alt dette mens vi satt på hver vår side av grensen og spritet hendene. Dessverre måtte onsdags turen utsettes, da hun måtte ta en liten operasjon. Jeg satser på å kunne besøke henne neste uke i stedet. Jeg traff en annen venninne den dagen til skogstur før barna skulle kjøres til vaksinering.
Lørdag kom plutselig klubbstevne for den eldste gutten. Han hadde håpet de skulle ha hekkeløp (noe de aldri har), men han meldte seg på det han kunne. Høyde, 60m, 200m, 800m og spyd. Gutter 14 år i klubben er dessverre bare en person, så han får ikke konkurrert slik han burde. Det er altfor få gutter og i følge den ene G14 de har, for lite hekkeløp. Men lørdag så han på som en god trening, med tilskuere. Bare det at mannen min, jeg og den yngste gutten hadde tid til å dra ned å se på ham alle sammen var en fin ting og var det nærmeste vi kom feiringen/ gjenåpningen. Solen skinte og det ble en flott dag. På hjemveien stakk vi innom ett lite loppemarked og fikk tak i slalomstøvler til 50 kr. Dagen kunne ikke vært bedre.
Mens fårikålgryta putrer setter jeg med ned litt for å tenke igjennom uken som gikk. Vi kom oss gjennom en fotballkamp, treninger hver dag hele uka på gutta, vurdere på om vi skal ta til oss en ny pus og så var det dette valget. Vi fikk både stemt og vært frustrerte. Det er jo slik at ved ett valg må man tenke på hvem som skal regjere med hvem. Uansett hva man stemte, var det store valget likevel Solberg eller Støre. Onsdag fikk jeg også tid til å besøke ei venninne. Vi lå på sofaen hennes og pratet hele dagen om ting vi burde gjort.
Som jeg har nevnt før har vi en liten hytte i Valdres. Vi elsker å være der og vi drar så ofte vi har mulighet. Spørsmålet er jo hele tiden om vi har råd til å beholde dette lille paradiset vårt. Mange har det sikkert verre. Bompenger, strøm og bensinpriser øker stadig.
Vi dro i hvert fall av gårde denne helgen. Så lenge vi har denne hytta, kan også den eldste av gutta våre leve ut sin drøm. Hans drøm er nemlig å løpe over hekk. Å slå sin egen rekord fra gang til gang. Fagernes har nemlig en bane man kan bruke, man kan øve i helgene og man kan låne hekker. Ett fantastisk tilbud. I Halden er banen låst, det er gjerder rundt og man kan absolutt ikke trene seg god på det man ønsker selv. Treningen satser heller ikke på hekkeløpere, så det er vanskelig å få trent. Det er kanskje slik at her på denne kanten av landet er man mer utsatt for hærverk? De har sikkert en god grunn til å låse av banen. Det hjelper lite, da gutten vår ikke får trent på bane i helgene om ikke vi drar på hytta. Ikke bare i helgene. Han får ikke trent på hekk annet enn noen få ganger i året, når trenerne hans har lyst. Denne helgen dro vi til Fagernes på lørdag. Guttungen hadde ikke noe spesielt å trene til, da Lerøy lekene var forrige helg. Han vet ikke hva han trener til, men trene gjør han. Når det kommer noe han kan delta på, skal han være mye bedre sier han. Både gutten og vi som foreldre er frustrerte over hvor lite han får trent, for det krever hekker og en bane der han kan løpe med piggsko.
I sommer fant den eldste gutten på at han hadde lyst til å melde seg på byløpet i Halden. Fem kilometer hørtes overkommelig ut og han begynte å trene på dette. Rask ble han også. Som forelder til en gutt som skulle løpe byløpet, må man jo gjøre sin del av dugnaden.
Så var det bare det at han er god i mye annet også og da spesielt i friidrett. Han ble tatt ut på kretslaget som igjen skulle reise til Rjukan for å være med på Lerøylekene. Kjempe gøy! Hvilken helg? Selvfølgelig denne. Så mens han var på helgetur med fire jenter fra Halden for å representere kretsen i Rjukan, satt jeg altså å koronna registrerte tilskuere ved idrettsarenaen i Halden.
Gutten hadde hatt en fantastisk helg og kom hjem med bronse i 200 m hekk. Akershus vant lekene, men Østfold ble en god nummer to. Stolte er vi i alle fall.
Blåbærmyra i Fagernes. Her er den eldste gutten klar til hekkeløp.
I helgen tok vi med min mor ( 80 år) på hytta. Hun tenkte først å kjøre opp til oss i sommerferien, og være den første uka i ferien hos oss. Hun innså i god tid før ferien at den kjøreturen ble altfor lang for henne. Jeg ba henne spør venner om de kunne tenke seg å bli med henne og ett vennepar av henne som bor i Moss svarte ja. To dager før avreise og en dag etter at vi (guttene mine, mannen min, katten og jeg) var dratt, meldte vennene hennes avbud. Min mor ble selvfølgelig lei seg, så vi snakket om å dra hjem å hente henne. Ett par timer etter at vi pratet om å kjøre hele veien tilbake, stod vi der uten bil. (Se forrige innlegg.) Det ble ingen tur til Bagn på min mor i sommer.
8.sept fyller den yngste 12 år, så det feiret vi på hytta i helgen. Neste helg er broren bortreist og på selve dagen har han som fyller 12 år, ett spennende prosjekt som jeg kommer tilbake til siden. Det beste alternativet var feiring på hytta. Vi kjørte til Blåbærmyra på Fagernes så barna fikk løpt og øvd på 80m hekk. På hytta ble det både gaver, grillmat, dessert og kake. På kvelden slo vi til med ost og kjeks. Vi ble så mette at vi lett kunne trillet hjem på søndag, men det ble bil denne gangen også.
