Mens fårikålgryta putrer setter jeg med ned litt for å tenke igjennom uken som gikk. Vi kom oss gjennom en fotballkamp, treninger hver dag hele uka på gutta, vurdere på om vi skal ta til oss en ny pus og så var det dette valget. Vi fikk både stemt og vært frustrerte. Det er jo slik at ved ett valg må man tenke på hvem som skal regjere med hvem. Uansett hva man stemte, var det store valget likevel Solberg eller Støre. Onsdag fikk jeg også tid til å besøke ei venninne. Vi lå på sofaen hennes og pratet hele dagen om ting vi burde gjort.
Som jeg har nevnt før har vi en liten hytte i Valdres. Vi elsker å være der og vi drar så ofte vi har mulighet. Spørsmålet er jo hele tiden om vi har råd til å beholde dette lille paradiset vårt. Mange har det sikkert verre. Bompenger, strøm og bensinpriser øker stadig.
Vi dro i hvert fall av gårde denne helgen. Så lenge vi har denne hytta, kan også den eldste av gutta våre leve ut sin drøm. Hans drøm er nemlig å løpe over hekk. Å slå sin egen rekord fra gang til gang. Fagernes har nemlig en bane man kan bruke, man kan øve i helgene og man kan låne hekker. Ett fantastisk tilbud. I Halden er banen låst, det er gjerder rundt og man kan absolutt ikke trene seg god på det man ønsker selv. Treningen satser heller ikke på hekkeløpere, så det er vanskelig å få trent. Det er kanskje slik at her på denne kanten av landet er man mer utsatt for hærverk? De har sikkert en god grunn til å låse av banen. Det hjelper lite, da gutten vår ikke får trent på bane i helgene om ikke vi drar på hytta. Ikke bare i helgene. Han får ikke trent på hekk annet enn noen få ganger i året, når trenerne hans har lyst. Denne helgen dro vi til Fagernes på lørdag. Guttungen hadde ikke noe spesielt å trene til, da Lerøy lekene var forrige helg. Han vet ikke hva han trener til, men trene gjør han. Når det kommer noe han kan delta på, skal han være mye bedre sier han. Både gutten og vi som foreldre er frustrerte over hvor lite han får trent, for det krever hekker og en bane der han kan løpe med piggsko.
