Denne helgen passet moren min katten vår hjemme hos oss. Vi dro av gårde til hytta fredag kveld og lørdag morgen da de åpnet, var vi på plass med slalomutstyr og niste. 

Jeg har vært på Beitostølen en gang, men da stod jeg bare på langrenn. Da hadde vi nemlig en liten vilter gutt på to år og jeg var gravid. Mannen min og datteren min stod på slalom mens jeg løp på toalettet hele tiden og trillet rundt en utålmodig liten gutt som fort kjedet seg. 

Jeg hadde gledet meg veldig til denne helgen. Endelig ble det min tur til å prøve bakkene i BEITOSTØLEN!  Og for en flott dag!!!

Jeg er dessverre fylt 50 år og har ett kne som er konstant vondt. Det fungerer bra med støtte bandasje på gode dager. Mannen min er syv år eldre enn meg, og han orker heller ikke like mye som før. Mitt på dagen blir begge så slitne at vi burde gitt oss en stund før vi ga oss. Siste tur inn i heisen ble jeg så uoppmerksom at jeg fikk slått til hjelmen til mannen min så han slo seg skikkelig. 

Heldigvis var det stolheis, men det hjelper lite når du er både klønete og sliten. Da vi skulle ut av stolheisen ble jo “beltet” tatt opp, og mannen min satt fast staven så den stod rett opp. Han tuklet for å rekke å få ut staven, før vi måtte kjøre ut av heisen. Jeg hadde nok med å skli av, før jeg måtte hoppe av. Mannen min dro til seg staven, men hadde da vridd på kroppen. Av en eller annen grunn fant han det da fornuftig å skli på en ski ut av heisen. Den andre dro han etter seg så jeg traff den, kjørte rett på og over. Ryggen bøyde seg på vei ned, for å treffe bakken. Da lå jeg jo over den ene skien som satt fast på foten til mannen min. Da trynet mannen min forover. Jeg lå på ryggen, med bena bøyd bakover ut på hver side og mannen min sin ski mitt under ryggen. Mannen min måtte da få av seg skien under ryggen min og få reist seg, før han kunne få av meg mine ski. Jeg klarte jo ikke flytte på meg før skia var av.

 Grunnen til at det ikke finnes bilde av dette, når vi tok heisen opp med to barn som hadde mobil på innerlomma? Fordi disse to så på de to folka i 50 årene som lå på bakken rett ved heisen med ski i alle retninger og tenkte: De kjenner ikke vi! Så sa den eldste til den yngste: Kom vi kjører! Den yngste suste da av gårde i full fart, så han slapp å være flau over foreldrene sine.

Da var det på tide å gi seg for de to eldste. Vi fant ett sted å slappe av (øverste bilde) mens barna kjørte en time til. Etterpå var det fint å slappe av på terrassen. (Bilde under.)

Kompani Lauritzen gjør nytte. Gutta står opp og rer opp senga. Her har den yngste riktignok lagt seg igjen, men jobben er gjort.

Tirsdag våknet jeg med kvalme og dundrende hodepine. Jeg blir fortsatt sliten bare av å knytte skolisser. ( Kan selvfølgelig også komme av at jeg er overvektig) Dessverre er det slik hos min og veldig mange andre fastleger, at det tar over en måned å få time. Jeg har en time neste uke, men hva jeg skal hos legen har forandret seg etter at jeg bestilte timen. Nå lurer jeg veldig på dette med senvirkninger etter covid.

 Onsdag møtte jeg ei venninne på cafè. Det var kjempe koselig. Av og til må man bare komme seg ut og være sosial. Gode venninner er gull verdt.

Fredag stod barna opp alene og smurte matpakker selv, for jeg kjørte moren min til sykehuset. Hun skulle endelig operere en fot, hun ikke har kunnet tråkke ned på i lang tid. Hun hadde time tidlig og var ute i god tid. Selv tok jeg frokost på Butterfly, mens jeg ventet. Nesten to timer senere ringte moren min og ba meg hente henne. Legen som endelig fikk tid til henne, hadde da gitt henne beskjed om at det ikke ble operasjon. Hun hadde fått ett brev (som hun ikke hadde fått ennå) om at hun skulle opereres i Moss. Jeg kjørte henne hjem og møtte da postmannen som kom med dette brevet. Der stod det at hun skulle mest sannsynligvis opereres i Moss og trengte derfor ny utredning. Denne gang i Moss. Og da ikke ny utredning før 13 mai!!!! Hvem vet hva sykehuset Kalnes driver med?  Ganske frustrert over KALNES, som skuffer igjen!

Dessverre er det slik at hårfargen endrer seg med alderen. Mitt naturlige hår er kommune farget med sølv striper. Det er det jo ingen som vil ha. Skal jeg bleke det hos frisøren så jeg blir blond koster det brått mellom 2000 og 3000 kr. Og det vil det koste hver gang jeg skal ta etterveksten. Jeg forstår jo at om alt øker i pris, så gjør jo også frisører det. Vi er nå av de som sliter litt med å holde hodet over vann, så jeg bare ristet på hodet til frisøren. Da får jeg heller farge selv. Ikke bleke selv. Det har jeg prøvd før. Det ble orange og veldig dyrt hos frisør etterpå for å rette det opp. Så da ble det brunt da. 100 kr for en pakke med gjør det selv produkter var litt mer akseptabelt. Så da ble jeg brunette. Kanskje jeg vurderer blond igjen, om vi får bedre råd.

Så var det slik at det var konferansetimer igjen. Ett møte med kontaktlærer der vi som foreldre bare skal nikke og i hvert fall ikke komme med kritiske spørsmål. I teoretiske fag er det om å gjøre å være best. Hvorfor er det ikke det i fysiske fag? For de barna som er flinke i norsk og matte er det lett å få gode karakterer, men hva med de andre? Hvorfor holder det ikke å være god i gym for å få en bra karakter? Der må du være flink til å rydde inn, flink til å høre etter og flink til å gjøre andre gode.  Krav de slettes ikke stiller til barn som er gode i matte. De må ikke få andre gode, for å få god karakter. Jeg blir litt oppgitt fordi de barna som ikke er gode teoretikere, må kunne få opp snittet sitt om de er gode i noe annet. Eller er det som i gamle dager at det fortsatt går på tryne tillegg? Bare ett spørsmål.

Årets siste skitur. På hytta hos oss har skiløypene begynt å tine og gresset begynt å komme gjennom. Men vi nøt turen denne lørdagen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

One call reklamene er begynt å komme på Tv2. Jeg ble litt lei meg for at den yngste gutten min bare syns bakfra. Slik er jo reklame bransjen. Man vet aldri hva som kommer på Tv. Selv sitter jeg under lampen i denne reklamen.

Jeg syns litt bedre i den reklamen der hovedrollen starter ved ett bord der en eldre mann og en gutt (sønnen min. Ser ham bakfra) spiser kake. Det har jeg jo ikke klart å knipse noe bilde av.

Jeg må først fortelle om fredagen. Den yngste gutten min fikk spørsmål om han ville være med i en one call reklame. Det endte med at Grunde og jeg dro til Oslo tidlig fredag morgen. Han hadde aldri vært i Oslo før, så da innspillingen var ferdig var det noe vi måtte rekke å se. Stortinget, Operaen og Munch museet ble sett i full fart, før toget gikk hjem. En veldig spennende dag. Nå er det bare å vente på at reklamen kommer på T.V.

Kom og dans snakker endelig om å starte opp igjen. Tirsdag var det møte. Mannen min og jeg deltok via video møte (messenger). Vi var ikke helt sikre da på om vi var helt kvitt det forhatte viruset. I Halden starter det nå opp kurs for de som ønsker å lære seg Swing.  Jeg sliter med ett vondt kne , så det vil ta tid før jeg kan danse igjen. Jeg håper å kunne danse Bugg igjen, som er noe av det artigste jeg vet. Om det er skikkelig musikk til da. Så liker du å danse sjekk ut om Kom og dans holder til i nærheten av deg. I Halden starter vi nå opp med to danse kvelder.

Bor du i Halden så ta turen innom Vannvogna til onsdag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter åtte uker fikk endelig den eldste guttungen fjernet pinner i armen og tatt av gipsen. Det var en tynn arm som slettes ikke fungerte som den gjorde før. Den trenger nok tid til å bli seg selv igjen. Gutten kom seg av gårde på konfirmasjons møte for de som skal konfirmeres borgerlig, mandag kveld. Temaet var kritisk tenkning, og det er jo nyttig å lære litt om. Da jeg slapp ham av ved Thon hotell var han litt usikker og redd han ikke skulle kjenne noen. Da jeg hentet ham to timer senere var han blid som en sol. Han hadde jo selvfølgelig truffet noen gutter han kjente, og blitt kjent med enda flere. Nå gleder han seg til neste gang.