Mon tro hva de tenker disse kjæledyrene våre, når de blir tatt med på ferie. Vi tar de med oss i bil også skal de være i ett annet miljø til vi setter de inn i bilen igjen. Katten vår løper ned til hytta, når vi åpner bildøra. Han vet hvor han skal. Han har helt andre vaner på hytta enn han har ellers. Nå er det viktig at skal man holde på slik vi gjør med ofte hyttebesøk, så må kjæledyrene vennes til å kjøre bil fra de er små. Krekar har vært med på ferier i bil i 18 år, så det er ikke noe problem. Jeg tror han trives på hytta. Er det for varmt, finner vi ham under sengen. Om kvelden går han rundt og ser på blomstene og når det nærmer seg sengetid legger han seg i sengen vår nærmest vinduet. Han aner ingenting om hvor lenge han skal være der, før han skal være med hjem igjen.
I dag avslutter jeg med kveldsbilde fra lørdagen, da himmelen stod i brann over Bagn.
Mandagen som var, hadde mannen min og jeg vært gift i 13 år. Jeg fikk roser, vi bestilte en pizza og vi tok ett glass vin. Det er viktig å feire kjærligheten. Når man holder romantikken i livet, blomstrer kjærligheten.
Så feiret vi dagen ordentlig med gode venner i helgen. Vi er heldig som har venner med tilgang på hytte, ytterst på Skjærhalden på Hvaler utenfor Fredrikstad. Vi pakket to gutter, kofferter, klær og katt i bilen på fredag. Så bar det av gårde til helge ferie på Hvaler. Jeg er kjempe dårlig på å pakke, så det så nok ut til at vi skulle være borte resten av sommeren. Når vi ankom Hvaler og åpnet dørene, trillet pikkpakket vårt ut i alle retninger. Det ble en fin kveld i varmen ute i hagen. Barna fikk sove i campingvogn.
Lørdagen våknet vi opp til regnvær. Heldigvis sluttet det å regne utpå dagen, slik at etter en veldig sen frokost la vi ut på tur. Siste delen av turen var vi slitne, sultne og gikk ett kvartes tid i regn. Det skal man vel ikke klage på, når man kunne sitte ute med grillmat og jordbær resten av kvelden.
Søndagen koste vi oss med å gå en tur til stranden. Det blåste litt, så vi ble der ikke så lenge. Vi tok frem litt mat fra fredag, litt fra lørdag og grillet litt mer. Vi hadde en kjempe stor buffè servert til fire voksne og tre barn. Jeg er helt sikker på at jeg kunne trille hjem. Likevel fikk vi plass til fire kurver jordbær, før vi takket for maten.
Helgen avsluttes med å kjøre innom min mor i Fredrikstad, for å fikse ett vindu.
Vannmannen (kvinnen) i sitt rette element. Her sammen med den yngste.
Har dere sett slike tykke bade damer som man kan pynte opp med? Jeg har bare to slike hjemme til pynt, men jeg er jo ganske lik de. Jeg elsker sol, varme og basseng. Vi har kjøpt ett rundt basseng på biltema som vi har satt opp i hagen. I påskudd av at dette trengte virkelig barna, insisterte jeg også på at de trengte baderinger. Det har de jo ikke brukt på flere år. Det er bare det at når barna er hos kamerater, elsker denne damen å sole seg flytende på en badering i bassenget. Jeg har sluttet å bry meg om hva forbipasserende måtte synes. De kan jo bare la være å titte inn i hagen vår. Jeg liker å bade på stranden også. Jeg elsker saltvann. Det er bare det at jeg ikke liker brennmaneter og skarpe steiner. Det må ikke være folk som røyker i nærheten. Ikke er jeg så glad i steder med mye folk heller. Også må det være ett renslig offentlig toalett rett i nærheten. Dere hører jo selv at det beste alternativet er basseng i egen hage.
Vi prøvde oss likevel på standlivet på lørdag. Da skulle vi til Moss fordi den eldste gutten skulle være med på Kretsmesterskap i friidrett på Melløs stadion. Mellom øvelsene hadde vi plutselig en glippe på over tre timer. Vi kjørte selvfølgelig til Refsnes på Jeløya der jeg er vokst opp. I strålende sol fant vi en plass på gresset mellom hundemøkk. Jeg og den yngste gutten ville selvfølgelig bade. Friidrettsgutten var altfor redd for at om han badet, ville han løpe saktere senere på dagen. Den yngste sønnen min og jeg gikk ut i vannet på stein og da vi endelig kom til sandbunn ble vi møtt av ett underlig syn. Blåmaneter hadde jeg ikke sett eller hørt om. Disse små blå brennmanetene var overalt. Det ble en kort dukkert i godt og varmt saltvann. Mer torde vi ikke, for brennmaneter er skumle. Vi la oss på håndklærne våre blant hundemøkka igjen, og da var det en eller annen uomtenksom fyr på stranden som måtte tenne seg en røyk. Da var badeturen slutt for vår del. Takke seg til lunket og godt vann i ett basseng i hagen. Hjemme er toalett i nærheten, ingen røykere, ingen hundemøkk, ingen stein og ingen brennende maneter. Da dagen var slutt lå jeg der på en badering og nøt varmen til sola gikk ned. Oppfordrer de som kan til å gjøre det samme.
