Kompani Lauritzen gjør nytte. Gutta står opp og rer opp senga. Her har den yngste riktignok lagt seg igjen, men jobben er gjort.
Tirsdag våknet jeg med kvalme og dundrende hodepine. Jeg blir fortsatt sliten bare av å knytte skolisser. ( Kan selvfølgelig også komme av at jeg er overvektig) Dessverre er det slik hos min og veldig mange andre fastleger, at det tar over en måned å få time. Jeg har en time neste uke, men hva jeg skal hos legen har forandret seg etter at jeg bestilte timen. Nå lurer jeg veldig på dette med senvirkninger etter covid.
Onsdag møtte jeg ei venninne på cafè. Det var kjempe koselig. Av og til må man bare komme seg ut og være sosial. Gode venninner er gull verdt.
Fredag stod barna opp alene og smurte matpakker selv, for jeg kjørte moren min til sykehuset. Hun skulle endelig operere en fot, hun ikke har kunnet tråkke ned på i lang tid. Hun hadde time tidlig og var ute i god tid. Selv tok jeg frokost på Butterfly, mens jeg ventet. Nesten to timer senere ringte moren min og ba meg hente henne. Legen som endelig fikk tid til henne, hadde da gitt henne beskjed om at det ikke ble operasjon. Hun hadde fått ett brev (som hun ikke hadde fått ennå) om at hun skulle opereres i Moss. Jeg kjørte henne hjem og møtte da postmannen som kom med dette brevet. Der stod det at hun skulle mest sannsynligvis opereres i Moss og trengte derfor ny utredning. Denne gang i Moss. Og da ikke ny utredning før 13 mai!!!! Hvem vet hva sykehuset Kalnes driver med? Ganske frustrert over KALNES, som skuffer igjen!
