Tirsdagen kom med pøsende regn og en klokke som ikke sa fra før skoleklokken hadde ringt. Da gikk alt i veldig full fart. Ti minutter etter at vi hadde stått opp var vi ut døra alle tre. (Far i huset hadde gått for mange timer siden.) Tirsdag var det godt vi var to foreldre for den ene gutten skulle spille borte kamp i Fredrikstad samtidig som den andre skulle løpe terrengløp i Sarpsborg.

Onsdag var en travel dag. Etter å ha lastet ned koronapass  hadde jeg tenkt å ta en tur til Sverige for å hilse på ei venninne jeg ikke har sett på to år. Endelig skulle hun få gaven som har ligget å ventet. Hun hadde nemlig planlagt ett stort selskap for å feire rundt år. Så kom dette viruset plutselig og stengte grensene. Hun utsatte festen som etter hvert ble lagt på hylla. Hun skilte seg, solgte hus og kjøpte seg leilighet. Alt dette mens vi satt på hver vår side av grensen og spritet hendene. Dessverre måtte onsdags turen utsettes, da hun måtte ta en liten operasjon. Jeg satser på å kunne besøke henne neste uke i stedet. Jeg traff en annen venninne den dagen til skogstur før barna skulle kjøres til vaksinering. 

Lørdag kom plutselig klubbstevne for den eldste gutten. Han hadde håpet de skulle ha hekkeløp (noe de aldri har), men han meldte seg på det han kunne. Høyde, 60m, 200m, 800m og spyd. Gutter 14 år i klubben er dessverre bare en person, så han får ikke konkurrert slik han burde. Det er altfor få gutter og i følge den ene G14 de har, for lite hekkeløp. Men lørdag så han på som en god trening, med tilskuere. Bare det at mannen min, jeg og den yngste gutten hadde tid til å dra ned å se på ham alle sammen var en fin ting og var det nærmeste vi kom feiringen/ gjenåpningen. Solen skinte og det ble en flott dag. På hjemveien stakk vi innom ett lite loppemarked og fikk tak i slalomstøvler til 50 kr. Dagen kunne ikke vært bedre.

I dag fikk jeg  bekreftet det jeg har fryktet noen dager. Den nydelige katten vår på 18 år, har blitt blind.