Tirsdag hadde barneskolen besøk av nederlandske lærerstudenter i Kunst og Håndverk timene. Min yngste holdt på i tekstilen med maling av grytekluter da syv av disse samlet seg i ring rundt ham. Livredd for at de skulle spørre ham om noe på engelsk, fortsatte han å jobbe intenst. Da de flyttet seg videre pustet han lettet ut. Han var sikker på at de hadde stått og sett på ham i minst ett helt og veldig langt minutt.
Ungdomsskolen skal hospitere på ulike vgs. Høres jo bra ut, men ser ikke helt poenget når ungdommen ikke får hospitere der de selv ønsker. Den eldste gutten min ønsker veldig å hospitere på idrettslinja, men skal hospitere på bygg og anlegg. Som han selv sa: Jeg tviler på at jeg blir bygg og anlegger! Likevel,kanskje det er her han hører hjemme. Han ser i hvert fall tøff ut i arbeidsklær og vernesko lånt fra pappa`ns jobb.
Klar for bygg og anlegg
Tidsklemma er jo noe de fleste foreldre sliter med. Små barn må kjøres og hentes, men det må jammen meg store barn også. Jeg forstår ikke hvordan folk klarer å følge opp mange barn. Vi har bare to som bor hjemme og vi må ofte dele oss, da gutta skal på hvert sitt sted til samme tid. Når mannen min jobber sent føler jeg at jeg kjører en veldig dårlig betalt drosje hele kvelden med levering og henting av barn. Forrige uke gikk jeg tur med ei venninne, men turen startet kvart over åtte om kvelden. Ikke mulighet til å få det til før. Så når jeg kom hjem fra turen, var jeg nesten sovnet før jeg gikk ut av dusjen. Nå sitter jeg å vurderer hvem som kan hente en av gutta på torsdag, slik at jeg kan besøke ei venninne etter å ha levert ham. Men denne kjøringen til og fra idretter gir mye til barna og da gir det mye til oss også. Denne helgen ga uttelling i Fredrikstad.
Denne helgen kom med fint vær. Søndag dro vi alle fire for å se den eldste gutten delta i Fredrikstad løpet. Han skulle løpe 3 km sammen med to gode kamerater på 13 og 16 år fra HIL (Halden idrettslag). Eskil kom inn som nummer 4 i mål, men vant sin klasse. Det artige var jo at disse tre gutta vant gutter 13, gutter 15 og gutter 16. HIL gjorde det bra på 5 km også. En veldig bra start på sesongen.
Fredrikstadløpet
Nå skal jeg av gårde for å ta røntgen av kneet. Noe fysioterapeuten på legesenteret jeg går på, ba legen min gjøre i uke 7. Altså 7 uker siden. Legen hadde notert at hun skulle gjøre det når hun fikk tid. Forrige uke fikk jeg vikaren hennes til å gjøre det og det tok under ett minutt. Nå skal jeg endelig av gårde. Lurer du på hvordan det går, er jeg er tilbake neste mandag
Denne helgen passet moren min katten vår hjemme hos oss. Vi dro av gårde til hytta fredag kveld og lørdag morgen da de åpnet, var vi på plass med slalomutstyr og niste.
Gutta klare til å starte dagen.
Jeg har vært på Beitostølen en gang, men da stod jeg bare på langrenn. Da hadde vi nemlig en liten vilter gutt på to år og jeg var gravid. Mannen min og datteren min stod på slalom mens jeg løp på toalettet hele tiden og trillet rundt en utålmodig liten gutt som fort kjedet seg.
Pause mitt i bakken.
Jeg hadde gledet meg veldig til denne helgen. Endelig ble det min tur til å prøve bakkene i BEITOSTØLEN! Og for en flott dag!!!
Jeg er dessverre fylt 50 år og har ett kne som er konstant vondt. Det fungerer bra med støtte bandasje på gode dager. Mannen min er syv år eldre enn meg, og han orker heller ikke like mye som før. Mitt på dagen blir begge så slitne at vi burde gitt oss en stund før vi ga oss. Siste tur inn i heisen ble jeg så uoppmerksom at jeg fikk slått til hjelmen til mannen min så han slo seg skikkelig.
Heldigvis var det stolheis, men det hjelper lite når du er både klønete og sliten. Da vi skulle ut av stolheisen ble jo “beltet” tatt opp, og mannen min satt fast staven så den stod rett opp. Han tuklet for å rekke å få ut staven, før vi måtte kjøre ut av heisen. Jeg hadde nok med å skli av, før jeg måtte hoppe av. Mannen min dro til seg staven, men hadde da vridd på kroppen. Av en eller annen grunn fant han det da fornuftig å skli på en ski ut av heisen. Den andre dro han etter seg så jeg traff den, kjørte rett på og over. Ryggen bøyde seg på vei ned, for å treffe bakken. Da lå jeg jo over den ene skien som satt fast på foten til mannen min. Da trynet mannen min forover. Jeg lå på ryggen, med bena bøyd bakover ut på hver side og mannen min sin ski mitt under ryggen. Mannen min måtte da få av seg skien under ryggen min og få reist seg, før han kunne få av meg mine ski. Jeg klarte jo ikke flytte på meg før skia var av.
Grunnen til at det ikke finnes bilde av dette, når vi tok heisen opp med to barn som hadde mobil på innerlomma? Fordi disse to så på de to folka i 50 årene som lå på bakken rett ved heisen med ski i alle retninger og tenkte: De kjenner ikke vi! Så sa den eldste til den yngste: Kom vi kjører! Den yngste suste da av gårde i full fart, så han slapp å være flau over foreldrene sine.
Da var det på tide å gi seg for de to eldste. Vi fant ett sted å slappe av (øverste bilde) mens barna kjørte en time til. Etterpå var det fint å slappe av på terrassen. (Bilde under.)
Kompani Lauritzen gjør nytte. Gutta står opp og rer opp senga. Her har den yngste riktignok lagt seg igjen, men jobben er gjort.
Tirsdag våknet jeg med kvalme og dundrende hodepine. Jeg blir fortsatt sliten bare av å knytte skolisser. ( Kan selvfølgelig også komme av at jeg er overvektig) Dessverre er det slik hos min og veldig mange andre fastleger, at det tar over en måned å få time. Jeg har en time neste uke, men hva jeg skal hos legen har forandret seg etter at jeg bestilte timen. Nå lurer jeg veldig på dette med senvirkninger etter covid.
Ikke slankekost, men veldig godt.
Onsdag møtte jeg ei venninne på cafè. Det var kjempe koselig. Av og til må man bare komme seg ut og være sosial. Gode venninner er gull verdt.
Fredag stod barna opp alene og smurte matpakker selv, for jeg kjørte moren min til sykehuset. Hun skulle endelig operere en fot, hun ikke har kunnet tråkke ned på i lang tid. Hun hadde time tidlig og var ute i god tid. Selv tok jeg frokost på Butterfly, mens jeg ventet. Nesten to timer senere ringte moren min og ba meg hente henne. Legen som endelig fikk tid til henne, hadde da gitt henne beskjed om at det ikke ble operasjon. Hun hadde fått ett brev (som hun ikke hadde fått ennå) om at hun skulle opereres i Moss. Jeg kjørte henne hjem og møtte da postmannen som kom med dette brevet. Der stod det at hun skulle mest sannsynligvis opereres i Moss og trengte derfor ny utredning. Denne gang i Moss. Og da ikke ny utredning før 13 mai!!!! Hvem vet hva sykehuset Kalnes driver med? Ganske frustrert over KALNES, som skuffer igjen!
Dessverre er det slik at hårfargen endrer seg med alderen. Mitt naturlige hår er kommune farget med sølv striper. Det er det jo ingen som vil ha. Skal jeg bleke det hos frisøren så jeg blir blond koster det brått mellom 2000 og 3000 kr. Og det vil det koste hver gang jeg skal ta etterveksten. Jeg forstår jo at om alt øker i pris, så gjør jo også frisører det. Vi er nå av de som sliter litt med å holde hodet over vann, så jeg bare ristet på hodet til frisøren. Da får jeg heller farge selv. Ikke bleke selv. Det har jeg prøvd før. Det ble orange og veldig dyrt hos frisør etterpå for å rette det opp. Så da ble det brunt da. 100 kr for en pakke med gjør det selv produkter var litt mer akseptabelt. Så da ble jeg brunette. Kanskje jeg vurderer blond igjen, om vi får bedre råd.
Så var det slik at det var konferansetimer igjen. Ett møte med kontaktlærer der vi som foreldre bare skal nikke og i hvert fall ikke komme med kritiske spørsmål. I teoretiske fag er det om å gjøre å være best. Hvorfor er det ikke det i fysiske fag? For de barna som er flinke i norsk og matte er det lett å få gode karakterer, men hva med de andre? Hvorfor holder det ikke å være god i gym for å få en bra karakter? Der må du være flink til å rydde inn, flink til å høre etter og flink til å gjøre andre gode. Krav de slettes ikke stiller til barn som er gode i matte. De må ikke få andre gode, for å få god karakter. Jeg blir litt oppgitt fordi de barna som ikke er gode teoretikere, må kunne få opp snittet sitt om de er gode i noe annet. Eller er det som i gamle dager at det fortsatt går på tryne tillegg? Bare ett spørsmål.
Alle nøt sola på lørdagen
Årets siste skitur. På hytta hos oss har skiløypene begynt å tine og gresset begynt å komme gjennom. Men vi nøt turen denne lørdagen.
One call reklamene er begynt å komme på Tv2. Jeg ble litt lei meg for at den yngste gutten min bare syns bakfra. Slik er jo reklame bransjen. Man vet aldri hva som kommer på Tv. Selv sitter jeg under lampen i denne reklamen.
Bildet er tatt når reklamen gikk på Tv, av Tv skjermen.
Jeg syns litt bedre i den reklamen der hovedrollen starter ved ett bord der en eldre mann og en gutt (sønnen min. Ser ham bakfra) spiser kake. Det har jeg jo ikke klart å knipse noe bilde av.
Jeg må først fortelle om fredagen. Den yngste gutten min fikk spørsmål om han ville være med i en one call reklame. Det endte med at Grunde og jeg dro til Oslo tidlig fredag morgen. Han hadde aldri vært i Oslo før, så da innspillingen var ferdig var det noe vi måtte rekke å se. Stortinget, Operaen og Munch museet ble sett i full fart, før toget gikk hjem. En veldig spennende dag. Nå er det bare å vente på at reklamen kommer på T.V.
Operataket
Kom og dans snakker endelig om å starte opp igjen. Tirsdag var det møte. Mannen min og jeg deltok via video møte (messenger). Vi var ikke helt sikre da på om vi var helt kvitt det forhatte viruset. I Halden starter det nå opp kurs for de som ønsker å lære seg Swing. Jeg sliter med ett vondt kne , så det vil ta tid før jeg kan danse igjen. Jeg håper å kunne danse Bugg igjen, som er noe av det artigste jeg vet. Om det er skikkelig musikk til da. Så liker du å danse sjekk ut om Kom og dans holder til i nærheten av deg. I Halden starter vi nå opp med to danse kvelder.
Bor du i Halden så ta turen innom Vannvogna til onsdag.
Etter åtte uker fikk endelig den eldste guttungen fjernet pinner i armen og tatt av gipsen. Det var en tynn arm som slettes ikke fungerte som den gjorde før. Den trenger nok tid til å bli seg selv igjen. Gutten kom seg av gårde på konfirmasjons møte for de som skal konfirmeres borgerlig, mandag kveld. Temaet var kritisk tenkning, og det er jo nyttig å lære litt om. Da jeg slapp ham av ved Thon hotell var han litt usikker og redd han ikke skulle kjenne noen. Da jeg hentet ham to timer senere var han blid som en sol. Han hadde jo selvfølgelig truffet noen gutter han kjente, og blitt kjent med enda flere. Nå gleder han seg til neste gang.
Eldste gutten har fortsatt gips, så ble ingen skitur på ham.
Tirsdag dro vi på hytta, da mannen min var ferdig på jobb. Vi rakk å forberede oss på gjester onsdag formiddag. Den natten frøs jeg noe inn i h……… Jeg krøp tett inntil mannen min, i håp om å stjele litt kroppsvarme. Jeg hentet to pledd i stua, men ingenting hjalp. Da gjestene kom på onsdag var jeg god og varm. Veldig mye for varm. Det stakk i brystet og jeg forstod at jeg slettes ikke kom unna det fryktede viruset. Både mannen min og jeg testet oss den dagen. Han var også smittet. ( Han ble litt mer sliten enn vanlig, men ikke syk.) Skituren på torsdag var slitsom. Skituren på fredag ennå verre. Hvert stave tak var tungt og jeg gikk saktere enn man kunne tro det var mulig å gå fremover. Jeg pustet tungt og måtte tenke på pusten hele tiden. Jeg hadde ikke så mye glede av den turen der. Fredag kveld lå jeg helt rolig i sengen med en liten elefant sittende på brystet. Det føltes i alle fall slik. Håper gjestene koste seg likevel. Lørdag grillet vi pølser på bålpanna. Da orket jeg å sitte ute til langt på natt og se inn i bålet. Nå er vi vel hjemme igjen, men jeg er fortsatt utrolig sliten.
Vi hadde med nok mat og drikke, så vi slapp å gå i butikk. De eneste vi så på denne ferien, var vennene våre. De hadde heldigvis nettopp hatt viruset. Ellers holdt vi oss helt for oss selv.
Meg og yngste gutten på hytta, for 14 dager siden.
Det ble en litt for lang ferie fra bloggingen, da jeg ikke har forstått nedlasting av bilder på den nye laptoppen. Fra nå av skal jeg prøve så godt det går, å være her hver mandag. Siden sist har vi vært en tur i Polen med barna, for å feire min 50 års dag. Vi har besøkt Saltgruvene og Auswitch. En tur som virkelig anbefales. På bildet under prøvde jeg en polsk spesialitet.
Tror det het Shurek
Det var en hektisk helg, med mange opplevelser. Jeg haltet meg rundt med ett vondt kne og eldste gutten gikk med armen i gips.
Krakow
Eldste gutten har gått seks uker med gips fordi han brakk håndleddet i en ake- ulykke på skolen. Han skulle fjernet gips og pinner som er operert inn for å holde saker og ting på plass, fredag som var. Da hadde han testet positivt på coronna, så gipsen fikk bli en stund til. Da jeg ringte for å få ny time i dag morges ble jeg trist, men ikke overasket. 3.mars var første mulige time. Så nå drar vi til Valdres i morgen, for å få litt ut av vinterferien. Eldste gutten fortsatt med gips, og kan da ikke være med på stort. 14 dager etter at han skulle ta av gipsen, har altså sykehuset Kalnes tid til å gjøre dette.
Denne mandagsbloggen kom vist på en tirsdag denne gang. Jeg sliter fortsatt litt med å laste ned bilder på den nye laptoppen. Beklager forsinkelsen.
Denne helgen ble det skikkelig jul på hytta også. Det er synd vi ikke får brukt hytta i jula, men datteren min kommer hit. Hun og samboeren bor i Trondheim med sine to katter. Jeg gleder meg sykt mye til å se de igjen. Jeg er heldig som får samlet alle mine til jul. Bedre enn det blir det jo ikke. Nydelig hytte i fin julesnø vil aldri slå det fantastiske i å få alle tre barna på samme sted. Det blir likevel en tur til hytta før jul.
Tirsdag fikk jeg ett hyggelig besøk, av ei venninne jeg hadde mistet kontakten med. Forrige uke traff vi hverandre tilfeldig, så vi bestemte oss for å gå på kafè. Tirsdag kom hun på lunsj hjemme hos meg og det var virkelig hyggelig. Denne gangen skal vi prøve å holde kontakten. Hvorfor mister man så mange venninner underveis i livet?
Kjolen jeg kjøpte til julebordet har jeg allerede brukt en gang. Denne helgen fikk jeg bruk for den en gang til, selv om julebordet den var tenkt til ble utsatt. Pga mye smitte og nye innreiseregler til Norge, ble julebordet på Tanum utsatt. Ny dato er satt i februar, og da kan det hende at en typisk julekjole blir litt feil. Men jeg fikk brukt kjolen på lørdag. På fredag skulle den eldste gutten vår på julebord. Det var ingen typisk julemat, da de gikk på byen for å spise indisk buffè. Han staset seg opp med ny hårsveis, nye sko og ny fin skjorte. Rart når barna blir så store at alt vi skal på ett julebord, er å hente.
En kamerat av mannen min og meg ba oss med på Strømstad- Sandefjord tur på lørdag. Vi tok hybrid båten og det ble servert nydelig julemat. Jeg gjorde selvfølgelig feilen å spise altfor mye, og da var det nesten ikke plass til vin. Når vinen følger med, så er jo det veldig synd. Vi koste oss veldig. På tilbaketuren skulle vi handle og da må man ha billetten. Den hadde mannen min i jakkelommen, som lå oppe i salongen. Han gikk opp for å hente den, men fant ikke riktig heis med en gang. Jeg ble utålmodig så jeg gikk opp i salongen for å se om han var der. Der var han ikke, for han var gått ned for å se etter meg. Jeg sendte kameraten vår ned med billetten hans, men da kom mannen min opp. Da måtte vi vente med å handle til Trond kom opp igjen. Da vi endelig hadde handlet ferdig, danset vi ett par danser før bandet takket for seg. De skulle spille mer på veien tilbake til Sandefjord. Jeg forstår ikke det der at det bare skal være underholdning for de som skal av i Sandefjord. Halvparten skal jo av i Strømstad. Hvorfor er ikke underholdningen like bra begge veier?
Jeg har også en laptop jeg er glad i og avhengig av. Den fant ut at den ikke hadde lyst til å bruke bokstaven E mer. Da måtte den dessverre byttes ut. Den nye er mye mindre, da vi har det litt økonomisk tøft om dagen. Ikke har jeg klart å finne ut hvordan jeg får e- post og bilder inn på den ennå, så det får dessverre bli med bare ett bilde denne gang.
På torsdag var det julegateåpning med fyrverkeri i Halden. Den eldste gutten vår foretrakk likevel å gå på trening, så han ble ikke med oss. Etter treningen jogget han ned til byen og fikk likevel med seg en del av fyrverkeriet fra festningen. Det er godt vi har denne fine tilstelningen i byen slik at alle kan delta i festlighetene. Det er julemarked på festningen også, men der må man betale 100 kr for å komme inn. Slik som prisene er på alt mulig om dagen er det å betale for å gå inn på ett julemarked helt uaktuelt.
Bildet fra internett er lånt. Hedalen etter fredagens herjinger.
På fredag (uten å sjekke værvarsel) dro vi av gårde til hytta. Da vi kom til Hallingby der vi pleier å fylle bensin, kjøpe varme boller med sjokolade og gul topp og låne toalettet , var alt mørkt og låst. Strømbrudd hele veien derfra og langt inn i valdres. Vi tisset i mørket langs veien og kjørte til Buttingrud. Der ble vi stående nesten en time å vente på at trær som var falt over veien, ble ryddet vekk. Det vaiet trær rundt oss og flere biler i køen snudde og dro tilbake. Vi hadde tilhenger og ingen sjans til å få snudd. Det ble mange stopp og brannvesen og traktor folket gjorde en kjempe innsats. Vi kom trygt frem til en hytte som akkurat hadde fått strømmen tilbake, men skogseiere i valdres har mye å rydde opp i de neste ukene. Jeg antar det er en del ved som skal hogges.
