Oslo tre ganger på fire dager

Operataket

Denne gang blogger jeg søndag kveld, da jeg ikke får mulighet i morgen.

Eskil på Tryving

Fredag dro eldste gutten med oss foreldre til Oslo, for at han skulle delta på Tyrving lekene. Eskil hadde ikke løpt 300m hekk før så han hadde ingen tid og startet dermed ikke i det beste heatet. Men, som vi ser på bildet var han best i sitt heat.  Han endte opp med 3.plass G15 med tiden 44,36 og vi dro fra Oslo i strålende sol og med medalje. Nå er han også kvalifisert for UM.

Karsten (sitter) og Leif (ligger)

Den yngste gutten vår hadde vært hjemme med kattene. De satt pris på å komme en tur ut på kvelden. Leif som ikke er vant til å være ute, fant ut at han ville gå på taket. Derfra falt han ned. Ikke på gresset rundt huset, men på det dummeste stedet som er. Han falt ned i bunnen av kjellertrappa, der det er betong. Mannen min hørte han traff og kom løpende med en katt som haltet. Vi var helt sikker på at han hadde brukket benet. Jeg ringte dyrlegen som kom med en gang. Vi var heldige. Han var ikke skadet, men hadde bare slått benet. Nå må jeg bare få somlet meg til å forsikre denne katten også. Husk å forsikre dyrene deres.

Slottet

Lørdag skulle jeg til Oslo på kostymeprøve i Oslo, så vi bestemte oss for å dra alle sammen og ta det som en tur. Vi rakk både Operataket, Munch museet, Barcode gata, Oslo S, Oslo City, Karl Johan, Stortinget, Slottet, Bislett ,Aker brygge og Rådhuset, før jeg skulle på kostymeprøve. Vi rakk middag på Bislett Kebab House og softis på Aker brygge. Den eldste guttungen hadde aldri vært i Oslo, så vi måtte rekke å se mest mulig. Så måtte jeg selvfølgelig love at vi ikke skulle se på ett eneste klesplagg. Mitt vonde kne fikk skikkelig juling. Jeg tror det ble rundt 23000 skritt. 

Grunde og Eskil

Vi var heldige å komme inn på Bislett. Det var satt opp hekker, så Eskil tok sats og fikk prøvd seg på hekk på Bislett stadion. I dag har jeg vært skikkelig sliten. Kneet verker og i morgen er det tilbake til Oslo. Da er det innspilling av en reklame på Nesøya. Det kan bli veldig sent før jeg kan sette kursen hjemover mot Halden igjen. Grunnen til at jeg blogger i kveld og at jeg går glipp av en middag med miljøgruppa i Kom og Dans i morgen kveld.

Bislett

Karsten og Leif

Grunde og Karsten. Utsikt over Bagn.

Tiden går fra meg. Jeg skulle blogget på mandag, men plutselig var det onsdag. 

Forrige mandag fikk jeg ennå en sprøyte med kortison i kneet. Legen har kommet frem til at vi bør utsette operasjon i kneet lengst mulig, da protesene har veldig begrenset levetid.

Oslo på en tirsdag

Tirsdag hadde jeg en spennende dag på audition i Oslo, for en reklamefilm. Jeg klarte å finne frem gjennom Grunerløkka og retning Tøyen. Blir bedre kjent i Oslo for hver gang. Siden jeg har helt panikk for buss og trikk, finner jeg frem til fots med google maps. Hender jeg spør en her og der om jeg er på riktig vei. Nå er det bare å vente å se hvem som får rollen.

Torsdag var det fysioterapi som stod på tapetet. Den eldste gutten fikk sitte på med noen til Jessheim for å løpe 1500m, den yngste syklet på fotballtrening mens vi voksne var på ett møte for å planlegge Kom og dans sin fremtid i Halden.

Denne måtte prøve det nye sengetøyet

Jeg var heldig å få tak i dette herlige krepp sengetøyet. Mannen min var ikke så fornøyd, da han ikke liker krepp. Forstå det den som kan. Jeg elsker krepp.

Fredag var jeg i Ås for ett opptak til en serie. (Statist med replikk i Ammo). Jeg var ikke hjemme før klokken åtte om kvelden, og da var det bare å hive pikk og pakk i bilen og komme oss av gårde til hytta. 

Vi fant en katt på Finn.no som vi tenkte passet akkurat inn i familien vår. Det er ikke mange av dem. Vi avtalte å komme å se på den på vei hjem fra hytta.

Dette er Leif

Den ble selvfølgelig med oss hjem. Og det ble ikke Karsten og Petra, men selvfølgelig Karsten og Leif. Regner med dere trekker litt på smilebåndet av den.

Regn ingen hindring på Fredrikstenstafetten

Karsten og meg på Londonberget

Mandag var det symøte igjen. Vi syr aldri, men det pleier man jo heller ikke gjøre på slike symøter. Man spiser og skravler. Det er kjempe koselig og man trenger tid med venninner. Damer hører på hverandres historier og koser seg seg sammen ved å sitte å skravle. Jeg elsker å være sammen med mannen min jeg, men jeg hadde ikke klart meg uten gode venninner. Vi ler og engasjerer oss i hverandres liv. Til alle dere som har gode venninner, tenk på hvor heldige dere er.

Grunde bærer fanen

Tirsdag var Det Fredrikstenstafetten. Alle klasser på alle skoler i Halden, stiller med  ett eller flere stafettlag. Grunde løp på 3.laget for Kongeveien barneskole og Eskil på 1.laget for Risum ungdomsskole. Grunde var like heldig som han var på 17,mai. Han fikk bære den helt nye fanen til Kongeveien skole.

Sølv ble det på Risums 1.lag

Eskil og laget hans dro inn 2.plass og en velfortjent sølvmedalje fikk plass rundt halsen. Klissvåte ,kalde og veldig fornøyde var vi da vi satte kursen hjemover.  Det var utrolig mange unge lovende med sine familier som stilte opp. Regn og kulde stopper ikke oss vikinger fra Norge.

Onsdag dro Grunde, jeg og Karsten(katten) og hentet mannen min og den eldste gutten vår i Rakkestad, der mannen min jobber. ( Det var Eskils siste utplasseringsdag på hans jobb). Så dro vi til Valdres for å slappe av noen dager.

Min mor var med og så på Fredrikstenstafetten

Vi koste oss i Bagn. Vi kjørte oss en tur opp til Ellingseter og på vei ned igjen sier den yngste gutten: Det står en statue av en elg rett ved veien. Det syns vi var veldig merkelig, så vi snudde for å se. Da var denne “statuen” på vei inn i skogen.

Statuen som stod helt rolig ved siden av veien, nå på vei inn i skogen

 Lørdag kveld løp Eskil seg en tur opp på Londonberget. Mannen min, jeg og katten gikk opp på søndag. Kneet mitt holdt helt opp, så jeg er kjempe fornøyd. (første bilde)

Sur gubbe som røyker på trass

Svinesundsterrassen

Vi feiret nok nasjonaldagen på samme måte som de fleste andre. Vi tok med min mor ut å spise etter barnetoget. Den yngste hadde båret Kongeveien skole sin første fane, som den aller første. Han var strålende fornøyd. Vi dro til Svinesund for å spise, da det er vanskelig å få plass på restauranter i Halden. Dessuten elsker jeg røykeloven i Sverige. Der kan man sitte på en ute-kafè uten å bli plaget av andres uvaner. For en astmatiker er det helt herlig. Det dukket jo selvfølgelig opp en gammel gretten gubbe på terrassen som tok seg friheten til å røyke. Mannen min var ute og viste ham røyking forbudt skiltet, men sure gamle menn gidder sjeldent å høre. Heldigvis var det ei dame som jobbet der som kom ut og forlangte at han enten flyttet seg utenfor området eller stumpet røyken. Hun beklaget ovenfor oss at denne gubben prøvde å ødelegge dagen vår. Det fikk han heldigvis ikke gjort. Hvorfor drar han til Sverige for å sitte ett sted å røyke der det er forbudt å røyke? Det må jo bare være barnslig trass. Jeg drar jo til Sverige for å slippe sånne mennesker.  

Grunde og Eskil med mormor i midten

Torsdag var en spennende dag for den eldste gutten i huset her. Klassen skulle sove ute. Utstyrt med sovepose, hengekøye, ulltøy, primus og mat sendte jeg ham av gårde vel vitende om at han kom til å få en kald og våt natt. For det regnet og regnet. Gudene der oppe åpnet slusene, så vi fikk nesten ikke sove. Heldigvis hadde det regnet mindre på Ormtjern og gutta hadde sovet godt og tørt i en lavvo. 

Hagen

Lørdag spilte den yngste kamp, før vi dro til nabolandet for å handle mat. Alltid slitsomt, men godt å ha gjort. Søndag dro eldste gutten til Lillestrøm med noen venner, for å løpe. Og i dag stod han opp kl 05.30 for å være med sin pappa på jobb. Tre dager på Noble instalation for å teste ut om han har lyst til å bli CNC operatør. Barna i dag skal jo velge riktig vei innen yrkeslivet, før de vet om hvilke muligheter de egentlig har. Så får vi se neste uke hva han mener om det far i huset driver med. 

I hagen vår

Kneet mitt fikk kortison 16.mai  og har gjort disse dagene mindre smertefulle. Selv om kneet fortsatt svikter og ikke vil lystre, har det fått hvile fra den verste smerten.

Borgerlig komfirmasjon

Konfirmanten og broren som linselus 

Tirsdag fikk vi handlet mat og tatt ned den ene veggen på party teltet. I regnværet på tirsdag hadde det blitt både gjørmete og møkkete. Nå (onsdag) er jeg på vei ut for å skrubbe. Håper jeg får det rent igjen. Så må jeg få malt en liten mur i hagen , så den ikke er kjempe stygg når vi får gjester. Det skal lages karbonader fra bunnen av og i kveld skal fotografen ta bilder av konfirmanten. 

Ble akkurat plass til 20 mennesker 

Eskil ble konfirmert i Kultursalen kl 12 på lørdag. Seremonien var flott og vi var heldige med været.  

Brygga kultursal

Vi hadde selskapet i hagen. Eskil ønsket velkommen til bords, far til Eskil holdt en tale og jeg leste dikt. Vi hadde laget all maten selv, og feilberegnet…….veldig. Vi var tyve til bords og hadde sikkert mat til femti. Fruktsalaten som vi hadde satt kaldt i kjelleren, glemte vi å servere. Ja, ikke bare servere. Vi glemte den, rett og slett. Vi kom på den etter frokost dagen etter.

Jeg syns det er flott å se at så mange av guttungens kamerater også står Borgerlig. (Han har selvfølgelig hyggelige kamerater som står i kirken også.) Personlig mener jeg jo at det burde være 18 års grense på valg av religion. Det er likevel viktig å huske på at det er hvordan folk er som betyr noe. Prat ikke religion og politikk med dine venner.

Takk til min venninne som lagde denne nydelige kaken.

I dag har jeg fått kortison i benet. Det redder morgendagen, slik at jeg kan stå å se på toget.

Grilling av marshmellows

Lørdag og grilling av marshmellows

Denne mandags bloggen kommer på tirsdag denne uken. I går hadde jeg rett og slett ikke tid.

Tirsdag hadde jeg en lang dag som statist. Bilen var mer statist enn meg, og jeg ble sittende mesteparten av tiden alene i min egen bil. Men når Blodsbrødre kommer på Tv, skal jeg se den.

Venting på Melløs

Tirsdag hadde jeg en enda lengre dag, da guttungen skulle løpe 200mh i Moss. Vi møtte i god tid, da vi trodde han skulle løpe kl 18.00. Jeg hadde misforstått, han skulle ikke løpe før kl 19.10. Vi tok oss en lang kjøre tur. Da vi kom tilbake og han skulle varme opp, kom det noen og ryddet bort hekkene. Hva skjer nå, tenkte vi. Det viste seg at de hadde problemer med tidtakingen, så alt ble utsatt. Da guttungen var ferdig å varme opp og var klar til start, skulle jentene løpe 60m. Klokken 20.00 gikk solen ned og det ble kaldt. På det tidspunktet var jeg dritlei og sur. Jeg hadde spurt guttungen tre ganger om vi skulle dra hjem. 20.30 uten oppvarming ble det gutter 200m hekk. Han fikk dårlig tid til å varme opp på grunn av rot. Han var kald i kroppen og ganske lei.

Meg og Ylva

Torsdag ble heldigvis mye hyggeligere, da jeg fikk overaskende besøk av ei venninne fra Tønsberg. Vi ble kjent på ungdomsskolen og vært venninner siden. Det er ikke hvert år vi har sett hverandre, men vi er opptatte begge to så det er ikke så lett å få tid. 

Fredag hadde mannen min bursdag. Vi dro på hytta. Vi spiste grillmat og satt på terrassen og pratet til langt over midnatt. Håper han koste seg like mye som meg. Vi hadde med noen megastore marshmellows som vi grillet på åpen flamme. Beste desserten som er. Klissete og en helt fantastisk liten sukker bombe. Anbefales virkelig. Plasseres på grillpinne og vips så har du en deilig dessert.

Bursdags kveld på hytta

Det nærmer seg konfirmasjon, så vi har fått opp party telt og jeg har fått kjøpt maling til mur, plante jord og blomster. Jeg har også rukket å plantet blomster rundt i hagen. Det må sies at jeg har overanstrengt det vonde benet mitt og ikke har sovet i natt. Moren min sitt ben går det bedre med, da de har sprøytet silikon inn på tre steder i foten. Nå kan hun tråkke forsiktig ned på høyre også.

Jeg hadde ett gavekort på fotterapi, så det fikk jeg endelig brukt. Jeg kom nettopp fra fotterapi timen nå, med myke ben. Beklager å si det, men det er nok ikke min greie. Stelle føttene mine skal jeg nok klare selv. 

Kanonløp og bortskjemt i Sverige

Tre slitne gutter

Onsdag var mannen min på Kom og dans og frisket opp Bugg kunnskapene sine, mens jeg og den yngste skulle vært på Begby. Jeg hadde til og med sagt at jeg kunne ha med en gutt som trengte skyss. Tirsdag kveld svarer jeg på spond at jeg kunne ta med en til i bilen. Det var bare at da den yngste våknet var han så kvalm så han måtte holde sengen hele dagen. Så var det bare inn på spond igjen for å si fra om frafall Jeg fikk også litt vondt i magen, da kampen ble avlyst pga for mange syke spillere. Jeg fikk i stedet lov å kjøre den eldste på løpetrening. Han stakkar hadde hatt uttak til Fredriksten stafetten og løpt hele formiddagen før han hadde to timer med fysisk aktivitet som valgfag. På løpetrening ville han likevel. Har man godt av å trene så mye?

Grunde i farta

Lørdag var det KANONLØP. Ett motbakke løp på 800m med gjennomsnittlig stigning på 14%.   De løper fra Torget i Halden og opp til Klokketårnet. Eskil løp på 4.56 og Grunde kom inn på 5.37.  Alltid kjempe artig når gutta velger å delta i noe sammen. Den elste løp for HIL og den yngste var eneste deltager for fotballaget sitt TTIF. 

Har dessuten endelig fått svar på røntgen. Etter å ha lest lege svaret med mange fine fremmedord kan jeg korte det ned til: Artrose i begge kne, men høyre er verst.

Min mor dro hjem til oss for å passe katten, mens vi vendte snuta mot Sverige. Ett vennepar av meg og mannen min hadde bedt oss og gutta våre på overnatting. Vi fikk servert nydelig mat og om kvelden spilte vi kubb opptil flere ganger. Vi skjøt på blink og kastet stjerner på plate. Vi koste oss alle sammen med altfor mye mat, is og godteri.

Hinderløype i Strømstad

Søndag fikk gutta løpe litt på fine stier , mens vi voksne gikk sakte tur. Etterpå var det trim. Her ser vi Grunde i ett av apparatene.

I Strømstad ble vi bortskjemt 

I dag begynner datteren min i ny jobb. Krysser fingrene og tenker på henne i dag.

Haltende til Monolittstafetten

Vinnerlaget

Lørdag kom med planer for begge gutta. Den yngste skulle på fotball cup i Skjeberg, men jeg ble med den eldste gutten som skulle løpe stafett. 

Løpet hadde start på Torget så jeg slapp guttungen av, mens jeg dro på leting etter parkering. Jeg havnet utenfor Rema og det vil si at jeg fikk ett godt stykke å gå. Flere som må parkere en lørdags formiddag , da det er fullt på nesten alle parkeringer?

Kneet mitt blir stadig verre så jeg begynte å halte med en gang jeg kom ut av bilen. Jeg burde tatt på støtte til kneet, men det hadde jeg glemt. Staver hadde jeg i bilen, men hadde ikke lyst til å ta de frem. Så gammel er jeg tross alt ikke , hvisket det oppe i hodet mitt. På den andre side visste jeg bedre. Jeg hørte på tanken som slettes ikke syns jeg var gammel og bega meg ut på vond asfalt med ett ganske ubrukelig kne. Jeg dro benet med meg gjennom Tista senteret og over gangbroa til Torget. Der fikk vi se målgangen til de som hadde blitt med på Monolitt løpet, som gikk før stafetten. 

Halv to ble gutta kjørt til sine respektive etapper, og da var det på tide for denne haltepinken å komme seg tilbake til bilen, for å flytte den noen meter. For det er ikke mange steder i Halden det er lov å stå mer enn to timer. Jeg pustet og peste som en liten hvalross, da jeg ankom bilen. Den fikk en ny plass på omtrent samme sted. Der ble jeg sittende i tyve minutter før jeg var klar til å halte meg tilbake for å se målgangen.

Jeg rakk det heldigvis i god tid. Trenerne til løpe gruppa for Halden idrettslag spurte om jeg ble med ett stykke opp i veien for å heie på våre, men jeg bare pekte på kneet og sa jeg fikk heie de inn det aller siste stykket til mål. En stund var det spennende. Skulle de klare å passere Spenst som også hadde ett veldig godt lag? Det var ikke nødvendig å bekymre seg. Våre ni gutter/menn og ei jente vant helt overlegent. De kom i mål hele 41 sekunder før Spenst. Og da Eskil kom tilbake til torget, var han ikke klar over at de hadde vunnet. Han fikk en gledelig overraskelse da han fikk medalje og fikk se pokalen. Det var kjempe artig å se på, og helt verdt turen selv om jeg måtte halte meg tilbake til bilen (denne gangen følte jeg at jeg nesten krøp) ennå en gang. Jeg satt med benet høyt resten av kvelden.

Eskil klar for stafett

Etterpå var de fleste fra løpe gruppa ute og feiret seieren med Kebab. Eskil nøt virkelig denne dagen med seier og noe av det beste han vet. Nemlig Kebab. 

Å anbefale steder man ikke har vært

Ikke snø i hele sporet.

Håper alle har hatt en fin påske. Vi har hatt noen nydelige dager i Bagn. Katten har løpt rundt og fanget mus i gresset og vi på to bein har funnet på andre ting. Det beste har likevel vært å sole seg på terrassen på ettermiddagen. Vi har grillet og spist mer enn kroppen har godt av. Selv om vi trimmet litt, spiste vi mer.

Årets siste skitur

Vi måtte høyt opp på fjellet for å finne siste rest av skiføre, og selv der dukket det opp sørpeføre og bare flekker. Vi tok en rast med kakao og sjokolade. Da kom det ett par og spurte mannen min om hvordan løypene var innover. Han smilte og anbefalte turen videre. Kjempe fine løyper innover, svarer han. De takker og går videre med godt mot. Det må sies at turen vår ikke hadde gått videre, da vi var mer opptatt av å få en rast med sjokolade enn å gå på ski. Jeg så litt på mannen min før jeg sa – Vi har jo ikke vært innover.  – Men jeg har lest på nettet at det er fint innover der, sa mannen min til meg. Vi sa jo ikke at vi hadde vært der.           Vi snudde og håpte vi var langt unna før de kom tilbake.

Beitostølen

Langfredag ble det tur til Beitostølen og mange timer på slalom. Jeg gikk på trynet i en annen heis denne gangen. Jeg synd det ble for bratt ut av heisen og ploget rett over skia til mannen min. Dermed så lå jeg der….igjen. Jeg holdt meg borte fra den heisen resten av dagen. Kneet mitt var vondt, men jeg ga meg ikke før det sviktet og jeg begynte å falle. Da jeg trynet rett foran ei dame som sikkert var tyve år eldre enn meg, følte jeg meg ikke så ung lenger. Hun kom seg sakte og fint ned hele bakken, men det gjør sjeldent jeg. Jeg måtte til og med ta av meg skia før jeg klarte å rulle meg rundt for å reise meg igjen. kombinasjonen overvektig og vondt i kroppen, gjør at ting blir litt mer tungt for meg og ser litt mer klønete ut.

Blåbærmyra

Lørdag tok vi turen til Fagernes og da fikk gutta trent litt på Blåbærmyra.  Her trenes det hekk og spurt. 

1.Påskedag.Hellebekk.

Solen og varmen har vært på topp og av en eller annen helt merkelig grunn var det ingen kø hjemover. Merkelig.

Nå må dere slå Lisleby / Symøte på båttur

Fornøyd gutt etter kamp

Tirsdag skjedde det noe som aldri skjer hjemme hos oss. Dansekvelden ble sløyfet! Til og med mormor til gutta kom seg opp på krykker, for vi skulle se yngste mann (Tistedal) slå Lisleby på deres hjemmebane. Grunde som slettes ikke er vant til at andre enn pappa har tid til å se en kamp en gang i blant, følte virkelig presset da vi dukket mannsterke opp. Det gikk fint og gutta sparket virkelig bra og vant 3-6 over Lisleby. Det ble feiret på MCDonald.

Lisleby stadion

Tirsdag og onsdag hospiterte Eskil på bygg og anlegg. Egentlig burde ungdommen hospitert på ulike skoler over lengre tid. Hvordan skal de finne ut av sin egen utdannelse i så ung alder med så liten erfaring? Kanskje var min sønn bare heldig, for disse to dagene har gitt ham utrolig mye. Han har alltid vært nevenyttig og flink med verktøy, så nå er han innstilt på å søke bygg og anlegg. Så får vi se om han fortsatt tenker det når han skal søke skoler neste år.

Fredag ble det tid til kino, etter å ha slukt middagen stående for å rekke det. Vanligvis kommer det jo ingen filmer vi ønsker å se, så det var vel typisk at nå kom det to. Det ble stemt over :Lange flate ballær og Fabeldyr. To mot to stemmer. Den eldste gutten hadde vært på kino i år, så den yngste guttens stemme veide tyngst. Klokken fem satt vi på den nye kinoen i Halden, med nedleggbare seter og så på Fabeldyr.

Bilde lånt fra internett

Søndag var det jentetur med Fjordline fra Strømstad til Sandefjord tur retur. Fire damer som dro for å spise god mat og kose oss med vin. Viktigst av alt: At vi slapp å lage maten selv. For det er ganske luksus å få servert nydelig mat, uten å ha satt sitt ben på kjøkkenet. Anne Grethe fylte år så vi skålte for hennes førtielve års dag.

Meg og Elisabeth
Anne Grethe og Cinthia

I morgen skal mannen min sin bil på Eu kontroll. Han har skrudd hver kveld denne uka, så nå er det bare å krysse fingrene. Heldigvis har han fått litt hjelp av en veldig flink nevø. Røntgenbildene av kneet ville ta 14 dager før de ankom min fastlege. Ingen grunn til å bestille tid hos fysioterapeuten ennå. Ingen hast i helsevesenet.