Blåbærmyra i Fagernes. Her er den eldste gutten klar til hekkeløp.
I helgen tok vi med min mor ( 80 år) på hytta. Hun tenkte først å kjøre opp til oss i sommerferien, og være den første uka i ferien hos oss. Hun innså i god tid før ferien at den kjøreturen ble altfor lang for henne. Jeg ba henne spør venner om de kunne tenke seg å bli med henne og ett vennepar av henne som bor i Moss svarte ja. To dager før avreise og en dag etter at vi (guttene mine, mannen min, katten og jeg) var dratt, meldte vennene hennes avbud. Min mor ble selvfølgelig lei seg, så vi snakket om å dra hjem å hente henne. Ett par timer etter at vi pratet om å kjøre hele veien tilbake, stod vi der uten bil. (Se forrige innlegg.) Det ble ingen tur til Bagn på min mor i sommer.
8.sept fyller den yngste 12 år, så det feiret vi på hytta i helgen. Neste helg er broren bortreist og på selve dagen har han som fyller 12 år, ett spennende prosjekt som jeg kommer tilbake til siden. Det beste alternativet var feiring på hytta. Vi kjørte til Blåbærmyra på Fagernes så barna fikk løpt og øvd på 80m hekk. På hytta ble det både gaver, grillmat, dessert og kake. På kvelden slo vi til med ost og kjeks. Vi ble så mette at vi lett kunne trillet hjem på søndag, men det ble bil denne gangen også.
Sommeren kom til oss også og vips så hadde vi ferie. Så dro vi av gårde for å nyte litt lengre tid på hytta. Ett lite uhell ble fort til ett stort problem.
Første dagen av sommerferien var en veeeeeldig varm dag. Vi dro ned til Bagn sentrum ( i Valdres) for å avkjøle oss i elva. For å korte ned historien litt, så løsnet en stein og falt oppå bilnøklene og mobilen til mannen min. Begge deler knuste. Forsikringen dekket ikke transport til nærmeste merkeverksted ( selv med kasko og bilextra) som var Lillehammer, og vanlige verksted kan ikke hjelpe om nøkkelen er knust. Dette blir dyrt, var min første tanke. Dyrere enn vi har råd til. Vi gikk fra bilen og opp til hytta, i varmen. Oppover og oppover svingete bakker, og etter en times tid kunne vi sitte på terrassen og spyle oss med hageslangen.
Broren til mannen min sendte extra nøkkelen til bilen med posten mandag kveld. Nøkkelen kom mitt på dagen på fredag. Da hadde vi hatt mandags kveld, tirsdag, onsdag og torsdag på hytta uten mulighet til å få handlet eller dratt noen sted å få kjølt oss ned i varmen. Fredags morgen skar mannen min mugg av brødet og det skortet på både drikke, middag og pålegg. Vi trives godt på hytta, men det er helt utrolig hvor rastløs man blir når man vet at man MÅ bli der. Heldigvis var det mer igjen av ferien, selv om varmen nå var slutt. Vi fikk gått noen fine turer, fikk besøk av gode venner, tatt noen turer til Fagernes og kost oss på terrassen. Nå må vi bare få bestilt oss en ny nøkkel til bilen.
Laptoppen ble dessverre ikke med på ferie, men nå er jeg i rutine med mandagsbloggingen igjen.
Mon tro hva de tenker disse kjæledyrene våre, når de blir tatt med på ferie. Vi tar de med oss i bil også skal de være i ett annet miljø til vi setter de inn i bilen igjen. Katten vår løper ned til hytta, når vi åpner bildøra. Han vet hvor han skal. Han har helt andre vaner på hytta enn han har ellers. Nå er det viktig at skal man holde på slik vi gjør med ofte hyttebesøk, så må kjæledyrene vennes til å kjøre bil fra de er små. Krekar har vært med på ferier i bil i 18 år, så det er ikke noe problem. Jeg tror han trives på hytta. Er det for varmt, finner vi ham under sengen. Om kvelden går han rundt og ser på blomstene og når det nærmer seg sengetid legger han seg i sengen vår nærmest vinduet. Han aner ingenting om hvor lenge han skal være der, før han skal være med hjem igjen.
I dag avslutter jeg med kveldsbilde fra lørdagen, da himmelen stod i brann over Bagn.
Mandagen som var, hadde mannen min og jeg vært gift i 13 år. Jeg fikk roser, vi bestilte en pizza og vi tok ett glass vin. Det er viktig å feire kjærligheten. Når man holder romantikken i livet, blomstrer kjærligheten.
Så feiret vi dagen ordentlig med gode venner i helgen. Vi er heldig som har venner med tilgang på hytte, ytterst på Skjærhalden på Hvaler utenfor Fredrikstad. Vi pakket to gutter, kofferter, klær og katt i bilen på fredag. Så bar det av gårde til helge ferie på Hvaler. Jeg er kjempe dårlig på å pakke, så det så nok ut til at vi skulle være borte resten av sommeren. Når vi ankom Hvaler og åpnet dørene, trillet pikkpakket vårt ut i alle retninger. Det ble en fin kveld i varmen ute i hagen. Barna fikk sove i campingvogn.
Lørdagen våknet vi opp til regnvær. Heldigvis sluttet det å regne utpå dagen, slik at etter en veldig sen frokost la vi ut på tur. Siste delen av turen var vi slitne, sultne og gikk ett kvartes tid i regn. Det skal man vel ikke klage på, når man kunne sitte ute med grillmat og jordbær resten av kvelden.
Søndagen koste vi oss med å gå en tur til stranden. Det blåste litt, så vi ble der ikke så lenge. Vi tok frem litt mat fra fredag, litt fra lørdag og grillet litt mer. Vi hadde en kjempe stor buffè servert til fire voksne og tre barn. Jeg er helt sikker på at jeg kunne trille hjem. Likevel fikk vi plass til fire kurver jordbær, før vi takket for maten.
Helgen avsluttes med å kjøre innom min mor i Fredrikstad, for å fikse ett vindu.
Vannmannen (kvinnen) i sitt rette element. Her sammen med den yngste.
Har dere sett slike tykke bade damer som man kan pynte opp med? Jeg har bare to slike hjemme til pynt, men jeg er jo ganske lik de. Jeg elsker sol, varme og basseng. Vi har kjøpt ett rundt basseng på biltema som vi har satt opp i hagen. I påskudd av at dette trengte virkelig barna, insisterte jeg også på at de trengte baderinger. Det har de jo ikke brukt på flere år. Det er bare det at når barna er hos kamerater, elsker denne damen å sole seg flytende på en badering i bassenget. Jeg har sluttet å bry meg om hva forbipasserende måtte synes. De kan jo bare la være å titte inn i hagen vår. Jeg liker å bade på stranden også. Jeg elsker saltvann. Det er bare det at jeg ikke liker brennmaneter og skarpe steiner. Det må ikke være folk som røyker i nærheten. Ikke er jeg så glad i steder med mye folk heller. Også må det være ett renslig offentlig toalett rett i nærheten. Dere hører jo selv at det beste alternativet er basseng i egen hage.
Vi prøvde oss likevel på standlivet på lørdag. Da skulle vi til Moss fordi den eldste gutten skulle være med på Kretsmesterskap i friidrett på Melløs stadion. Mellom øvelsene hadde vi plutselig en glippe på over tre timer. Vi kjørte selvfølgelig til Refsnes på Jeløya der jeg er vokst opp. I strålende sol fant vi en plass på gresset mellom hundemøkk. Jeg og den yngste gutten ville selvfølgelig bade. Friidrettsgutten var altfor redd for at om han badet, ville han løpe saktere senere på dagen. Den yngste sønnen min og jeg gikk ut i vannet på stein og da vi endelig kom til sandbunn ble vi møtt av ett underlig syn. Blåmaneter hadde jeg ikke sett eller hørt om. Disse små blå brennmanetene var overalt. Det ble en kort dukkert i godt og varmt saltvann. Mer torde vi ikke, for brennmaneter er skumle. Vi la oss på håndklærne våre blant hundemøkka igjen, og da var det en eller annen uomtenksom fyr på stranden som måtte tenne seg en røyk. Da var badeturen slutt for vår del. Takke seg til lunket og godt vann i ett basseng i hagen. Hjemme er toalett i nærheten, ingen røykere, ingen hundemøkk, ingen stein og ingen brennende maneter. Da dagen var slutt lå jeg der på en badering og nøt varmen til sola gikk ned. Oppfordrer de som kan til å gjøre det samme.
Hyttetur uten barn burde vært romantisk og hyggelig. Sannheten er at det er en smule kjedelig. Vi er vant til å ha barna rundt oss hele tiden, og trives med det. Så uten katt og uten barn dro mannen min og jeg av gårde for å være på hytta fredag ettermiddag. Det må sies at vi kom sent frem så det var slettes ikke så mye igjen av fredagskvelden. Litt sløvere var jeg når det gjaldt tilbehør, så det ble ikke en liten salat en gang ved siden av grillmaten. Vi var jo bare to. Det er mer artig å lage mat når det er flere som skal spise den. Med ett levende lys på bordet ble det litt romantisk. Resten av kvelden nøt vi ved å se på utsikten, mens vi nøt varmen fra bålpanna.
Lørdagen gikk med til jobbing. Mannen min snekret trapp, jeg oljet terrasse, vannet blomster, flyttet på planter, vi klipte busker og gikk med kantklipper. Hadde vært kjedelig for guttene våre å være med denne helgen. De hadde det mye bedre hjemme og sammen med mormoren sin.
Søndag vasket vi oss ut og vips var vi hjemme hos gutta våre igjen. De hadde ikke savnet oss i det hele tatt. Det hadde heldigvis katten.
Og i dag kjørte jeg og gutten min på 14 år til Fredrikstad. Han skulle være med å spille inn noe til Visma, som skulle vises til lærere rundt om i landet.
For det midterste barnet mitt har denne uken vært kjempe artig. Det har vært klubbmesterskap på friidrett, med kjemp gode resultat. Det har vært klatring på grensen, med zipline og god kamerater. Det har også vært en liten nedtur når han absolutt ikke fikk den karakteren han forventet i gym. Der var det noe som ikke stemte. Hvor sender man en klage? Ikke så lett å få pratet med noen om det heller, for skolen leverer ut karakterer som det siste de gjør før de låser og tar ferie.
I helgen fant vi brukt baderomsinnredning på Finn.no. I full fart kjørte vi av gårde for å hente den. I går fjernet mannen min den gamle innredningen, som var limt på veggen. I dag står jeg på badet og skraper lim, før jeg skal vaske veggen. Jeg skal oppdatere dere med resultat. Når vi først får satt i gang, så jobber vi på. Mannen min kommer sent hjem fra jobb i dag, men det gir meg bare bedre tid på skraping og vasking.
Yngste gutten og jeg satte oss ned i fjor høst og tok frø ut av de beste tomatene. Vi tørket de i kaffe filtere og i våres plantet vi de i små potter. Disse fikk stå i kjøkkenvinduet til de ble store. I går fikk jeg gravd opp jord i hagen og plantet disse nedover langs gjerdet. Jeg lette lenge etter blomsterpinner i kjelleren. Jeg var fornøyd da tomatene var klipset fast med små matvareklips til små jernstenger, pinner til å røre i maling og kvister med litt høyde. Det blir spennende å se om det blir tomater i det hele tatt.
Eneste jeg har klart hvert år er rabarbra. Denne gangen vet jeg ikke helt hva jeg skal bruke den til. Noen forslag? Jeg har delt den og lagt ned bitene på fryseren. Hadde jeg laget noe av rabarbraen hadde jeg kanskje hatt noe å servere i går.
Ei venninne av meg ringte for å høre om hun og hennes lille familie kunne ta en tur. Jeg ble kjempe glad. Altfor sjeldent vi ser noen som helst. Men, hva serverer man når man ikke har noe i huset? For første gang på mange år tok jeg frem bakebollen og slang sammen verdens enkleste røre. Jeg så desperat i skapet etter litt smak. En teskje vaniljesukker og litt kokos gjorde nytten. Så var det bare å panikkrydde. Jeg var jo ikke forberedt på besøk. Merkelignok ble kaken god og jeg kunne bare kose meg med gode venner.
På fredag ringte mannen min hjem fra jobb og lurte på om vi hadde planer for helgen. Det hadde vi ikke, så dermed var vi plutselig på vei til hytta igjen. Huset blir litt forsømt i disse dager, men det blir vel fort slik når man helst vil være mest mulig på hytta. Den arbeidslysten vi har, får utløp der oppe blant fjellene. Ikke det at jeg får gjort så veldig mye der heller, men jeg får gjort litt. På lørdag fikk jeg vasket og rengjort øverste del av terrassen, før jeg la meg på kne med kost og olje. Hjemme har jeg alltid brukt beis, så det var gøy å se forskjellen. Litt av gangen, så kommer jeg i mål uten at det blir uoverkommelig. Vi fikk tid til å ta oss en dukkert i ett fjellvann også. Der hadde isen gått for 14 dager siden. Yngste gutten og jeg kom oss uti vannet. Han var riktignok uti mye lengre enn meg, men dette er bare starten på sommeren. Håper det blir mange fine og varme dager med bading.
Sist vi var på hytta fant vi mange spennende ting i boden. Gamle ting som absolutt fortjener en hedersplass og ikke en skuff. Vi fant ett tungt gammelt vaffeljern, en kvern (kaffe eller mandler), en gammel likør, flotte bilder og en utskjært kopp i tre. Ett flott hjørneskap fant vi innerst i boden. Alt er kommet opp og har fått sin veggplass i hytta. Vi ønsker å gi det gamle plass. Jeg liker å føle atmosfæren av noe hyggelig, når jeg går inn i hytta vår. Jeg er ikke fan av moderne hytter med mye nytt, uten personlig verdi. Etterhvert som jeg er blitt eldre ser jeg mer og mer verdien i historier bak, av å ta vare på og ting det har tatt tid å lage. Av hjemmeheklede gardiner og duker noen har brukt tid på og knyttede tepper på veggen. Moren min ville gjerne gi oss noe til hytta, så hun har satt i gang med en heklenål for å lage en lang duk til spisebordet. For ett par uker siden lurte hun på om jeg ville ha ett gammelt veggteppe. Ett teppe som min mormor og morfar hadde fått i bryllupsgave og fraktet med seg fra Amerika til Norge. ( De dro begge til U.S.A for å jobbe som unge. De traff hverandre der. De flyttet hjem igjen til Norge og fikk syv barn.) Dette teppe hadde stått mye inne i ett skap, da moren min vokste opp. Selv har hun hatt dette både i gangen, i trappeoppgangen og på soverommet. Dette teppe moren min hadde arvet, lurte hun nå på om jeg ville overta. Hun visste nok at jeg søkte en helt annen atmosfære på hytta, enn hjemme. Problemet er bare at hytta er liten og bildet er stort. Mannen min tok mål og fant ut at det akkurat kunne gå på soverommet om vi brukte hele veggen ved fotenden av sengen, mot stua. Jeg var bare lykkelig over at det fantes en plass til dette. For å hente det hos moren min, la jeg ned setene i bilen. Jeg kjørte fornøyd hjem med dette i regnværet på onsdag. Så var det å få det til hytta da. Nå er planen å få plass til det på tilhengeren ,når vi skal ta med hagemøbler opp til hytta. Jeg er veldig spent på om det går bra. Teppet har en fransk tekst. Jeg forstår at det betyr etter ett eller annet. Noen som kan hjelpe meg med oversettelsen?
