Etter en slitsom uke, kom atter en helg uten avslapning. Den startet med klubb mesterskap i Halden. Eskil hadde meldt seg på samtlige øvelser og overrasket med 1.65 i høyde og ett spydkast på 25.39 m. Noe som ikke er hans øvelser i det hele tatt.
Etter det bar det av sted til det nye kulturhuset hvor Kom og dans flytter inn. Vi bar saker og ting fra Vannvogna og inn i kjelleren på det gamle biblioteket. Damen på Vannvogna fikk overrakt en blomst, mens vi takket for oss. Skapet var så tungt at uten hjelp av den eldste guttungen hadde vi aldri klart det. De nye lokalene virker lovende med fine gulv og store rom. Torsdag startet vi med nye kurs i swing i nesten lydtette rom. Så bor du i Halden eller i nærheten, ta deg en tur på swingkurs.
Lørdag var begge gutta våre påmeldt ett mosjonsløp på Prestebakke. Ørsjødilten hadde løp for alle, da det var alt fra 1 km til 21 km. Grunde var påmeldt fordi fotballteneren (som er en ung hyggelig mann som er russ i år), hadde sagt at om 5 stk fra laget stilte opp, så skulle han gjøre det også. Fem tøffe fotballgutter meldte seg på fem kilometer løpet og stilte til start sammen med treneren sin. Grunde løp fortere enn denne unge mannen og lå ett godt stykke foran ham. Da skjedde det noe. Han passerte nemlig ikke Grunde på veien, men kom ett stykke før ham i mål. Guttungen hadde nemlig ikke lest pilene godt nok, så han løp en omvei. Han hadde ingen foran seg, så det var ingen å følge etter. Så mens de andre løp 5 km, så løp han kanskje 5,5 km. Han kom likevel inn med bra tid og det kom mange inn etter ham.
Når det er sagt løp Eskil også 5 km og vant hele distansen med tiden 19.18. Kan tro han var stolt. Vinnertiden i fjor var 19.54. Og i tillegg til den fine pokalen, vant han også en powerbank på trekningen.
To slitne gutter fikk puste litt ut i bilen, før de var med på å stable to favner med ved. På bildet er vi godt nede i den store haugen. Grunde og jeg kastet ved ned i kjelleren, mens Jan og Eskil stablet. Det var noen timers jobb og gutta fikk godt betalt. Det gikk fortere enn det har gjort noen gang før og det var bra med tanke på Jans rygg (og brokk) og mitt dårlige kne. Vi er heldige som har flotte gutter som hjelper oss.
Mens vi stablet ved kom Karsten med en fangst han ville vise oss. Han var kjempe stolt, men hadde ingen planer om å spise denne. Den hadde to skarpe fortenner. Rotte? Jordrotte? Alt for stor til å være mus. Hva var dette?
