Når man ikke ser hvor lav man er

82 års dagen

Min mor hadde 82 års dagen sin på onsdag. Hun mente at den eldste gutten var litt høyere enn henne, men den yngste gutten min fortsatt var lavere. Selvfølgelig måtte jeg ta ett bilde av henne og den yngste der og da. Ut på gulvet med en gang mitt i kakene. For det mangler aldri på kaker hos moren min. Vi har blitt flinkere til å takke nei etter hvert, men det er like mye kaker hver gang likevel. ( Selv om den eldste gutten min sjeldent gidder å ta en kake, da han er veldig opptatt av å leve sunt.) Her er i hvert fall bildet.

Ukene bare flyr unna og for første gang på lenge hadde vi en litt rolig helg. Mannen min og jeg pratet om å gå en tur i nærområdet vårt som vi hadde hørt om. Vi kjørte bort til Folkets hus i Tistedalen og startet derfra med Leif, katten vår. Han elsker nemlig å være med oss på tur. Det viste seg at stien var mer bløt og mer kupert enn vi hadde håpet på . Vi møtte ett par på veien som heller ikke hadde prøvd turen før. Leif ble sliten og begynte å mjaue høyt og vi tenkte at vi får prøve å finne en enklere vei hjem. Vi fant veien uten at det var noe sti, opp til heste gården i nærheten av der vi bor. Mannen min fikk gå å hente bilen, men jeg og Leif syns det var deilig å komme hjem.

Kroppen er ikke helt på lag med meg i dag, men jeg kommer sterkere tilbake neste mandag.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg