Etter noen kalde dager, så kom en dag med varme og sol. En dag som satte i gang det hele. Dagen da vårfornemmelsen tok overhånd og jeg løp rundt og tenkte på hvor fint alt ble til sommeren. Gledet meg til blomster, fugler og barn i hagen. Vi må kjøpe terrassevask og beis, sa jeg til mannen min. Til helgen må jeg få det fint. Det er jo koselig å jobbe ute når sola skinner og man hører fuglesang overalt. Så kom kulda tilbake. Lørdag hadde jeg ingen unnskyldning. Vi hadde tross alt stått i kø på Europris en evighet og pustet tungt i munnbindene våre, for å få kjøpt beis i bøttevis. Jeg stod altså der ute i tykk jakke og vasket platting. I pausen satte vi oss ned for å se på fuglene som så ut til å flytte inn i fuglekassa på veggen, mens vi drakk kaffe. Det var da jeg så det. Disse hvite flakene som falt ned fra himmelen. Det er ikke greit. Vi nærmer oss mai og jeg klarte å mase barna våre til å hjelpe meg og hente hagemøbler, mens mannen min var på jobb. Det er VÅR! I går lå jeg altså på kne i hagen med kosten i handa og sang Vond rygg, såre knoker av Vazelina. Mannen min ryddet ute og fikk vasket rent grillen. Den var klar til bruk og måtte selvfølgelig brukes med en gang. Så da jeg ganske frossen og endelig ferdig med plattingen og tok meg en varm dusj, fyrte mannen min opp i grillen. Om vi koste oss i hagen, med grillmat? Selvfølgelig ikke, det var jo kaldt. Den spiste vi inne i varmen. I dag er jeg klar igjen. Når jeg nå er ferdig å blogge, er det ut å jobbe igjen. Det er tross alt mer enn plattingen som trenger å beises.
